I kveld fikk jeg bokstavelig talt gleden av å se premieren på The rest is silence, og er ikke i tvil om at dette er den beste forestillingen jeg har sett på Dansens hus!
Jeg pleier å være veldig kritisk når jeg ser forestillinger, men her fant jeg ikke noe å sette fingeren på, for forestillingen fenget meg fra start til slutt. Når man kommer inn i rommet ser man fire dansere som står i planken midt på gulvet. De har på store ullgensere og jeg tenker med en gang at det må være varmt og tungt.
Pressefoto fra www.dansenshus.com
Forestillingen er et samarbeid mellom skuespiller Kate Pendry og koreograf Hege Haagenrud, og det er en dialog mellom disse to som driver forestillingen.
Vi hører stemmen til Kate Pendry som forteller om det anstrengte forholdet til moren og om hvordan dette har påvirket oppveksten hennes. Spiseforstyrrelsene er et sentralt tema og hennes forhold til gutter får fram litt humor i den til tider ganske dystre forestillingen. Litt ut i forestillingen får man også svar på den litt rare åpningsposisjonen og de store ullgenserne, i jakten på den “perfekte” kroppen. Det er mye tekst, men de fire danserne klarer på magisk vis å sette bevegelser til ordene, og selvom all tekst er på engelsk, har jeg ikke noe problem med å forstå handlingen.
Forestillingen bygger på avskjedsbrevet som moren til Kate Pendry skrev til henne før hun døde, og dette brevet avsluttes med setningen “The rest is silence” – et sitat hentet fra Shakespeare’s Hamlet. Dette avslutter også hele forestillingen, og er du av den følsomme typen må du nok regne med å felle noen tårer. Det er en rørende og sterk fortelling, og jeg anbefaler den på det sterkeste! Det er mye man kan kjenne seg igjen i, og det eneste “negative” jeg kan finne er at forestillingen er altfor spennende i forhold til lengden på ca. 55 minutter. For en som har sett i overkant mye 3-timers musikaler, satt jeg nå igjen med følelsen av “Hæ, er det ferdig allerede? Jeg vil se mer!”
– Kamilla
