Det er allerede nesten ett år siden premieren på Gjertrud Jynges soloforestilling “Frå landevegen”, men stadig står hun på scene 3 ved det Norske Teateret og forteller personlig og ekte om taternes historie. Denne torsdagen er det halvfullt i salen idet Jynge uanmeldt entrer scenen. Med sin sterke tromsødialekt går hun i gang med den nesten 1,5 timer lange monologen. Hvordan vil hun fylle hele denne tiden?

Svaret er: Med en direkte og ekte kontakt med publikum, hvor historien om hennes egen familieskam kommer fram. Med spennende skildringer av historiske fakta og stødige gjenfortellinger av brev og avisartikler. Med et kroppsspråk og en mimikk som sier mer enn ordene, og med nydelig og sterk sang. Jynge står foran oss og veksler uanstrengt mellom alle disse elementene. Bakerst til høyre på scenen, kan vi så vidt skimte en mann med trekkspill. Musikeren følger henne gjennom hele forestillingen, sper musikalsk stemning inn i fortellingene og akkompagnerer Jynge i sangene. Hun synger omstreifersanger, sanger om tatere og om å miste sin mor. “Somme dei går med fillette sko”. Musikken gir et annet perspektiv på brevene og avisartiklene. Der Jynges tippoldefar mente han gjorde noe godt for taterne ved å tvinge dem til arbeid, kan vi gjennom sangen se det vonde og såre ved det. Uten å mate tilskuerne med teskje, forstår vi hvor fortelleren vil. Hun viser lett med små blikk og håndbevegelser at historiene bærer ved seg en bakside. Dette oser det rett og slett godt håndverk av!

Store deler av fortellingene finner sted før 1900-tallet, og på en måte virker det så fjern. Men vi humrer litt i salen, ikke fordi det på noen som helst måte er latterlig, men på grunn av det gjenkjennelige i de grusomme hendelsene. Mennesker har det med å reagere med latter på ubehageligheter, og dette er intet unntak. Jeg stopper imidlertid å le når Jynge sier “hvis æ ikke så det, ka anna e det æ ikke ser”. Hennes egen slekt jobbet med taterutrydning, men hun hadde aldri sett det… Det får meg til å tenke på min egen situasjon og dagens samfunn. Forestillingen er høyaktuell, til tross for at den tar opp en gammel historie. For historien gjentar seg selv, og Jynge behøver ikke si det. Hun viser oss det på en smart og smakfull måte.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Dette var desverre siste forestilling i denne omgang, men kommer den tilbake bør du sjekke den ut!

Mari