hits

Kvitebjørn Kong Valemon

Kvitebjørn Kong Valemon
Med bl.a.: Silje Lundblad, Morten Svartveit, Iren Reppen, Per Schaanning, Hans Rønningen og Jonas F. Urstad 
Siste spilledag: 11. juni

 

Vi er i hovedsalen på Det Norske Teatret for å se den kjente og kjære historien om Kvitebjørn kong Valemon, prinsen som er bjørn om dagen og menneske om natta. 

Når teppet går opp, er det første vi ser en stor hvit bjørn midt på scenen. Gjennom hele forestilling dukker det opp flere tilsynelatende magiske elementer, som en flyvende duk, som på et blunk blir dekket av den deiligste mat. Scenografien er noe av det som fenger mest med forestilling. Alt fra den store hvite bjørnen til mørke skoger og flyvende kjøkkenredskaper virker så ekte og gjennomført. 


Foto: Dag Jenssen, Det Norske Teatret


Med salen full av barn merket jeg fort at vi voksne noen ganger reagerer på andre ting enn barna. Etter min mening var høydepunktet da heksa stod på toppen av en påle med masse røyk og grønt lys rundt seg, tydelig inspirert av Defying gravity fra musikalen Wicked, men barna virket ikke like begeistret over dette nummeret. 

Forestillingen varer 1t 15min og ble nok akkurat litt for lang for de minste, for det var flere som begynte å spørre foreldrene hva klokken var. Til tider var språket litt komplisert, og ikke helt tilpasset barn. Sangene var så som så, og det var heller ikke alle skuespillerne som sang spesielt bra.


Foto: Dag Jenssen, Det Norske Teatret

Den eneste som virkelig tok scenen med storm var Jonas F. Urstad i rollen som den trommespillende narren. Han høstet mye latter fra både små og store, og man fikk virkelig inntrykk av en person som koste seg maksimalt på scenen, uten at det gikk utover karakteren. 

Alt i alt var det en helt grei forestilling, med tydelig fokus på underholde barn gjennom bruk av litt for overdrevne skuespillerprestasjoner. Det virket som barna stort sett koste seg, så her treffer de målgruppen, men for meg nådde de ikke helt opp.

 

- Kamilla 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar