Forestillingen Inkognito på Det Norske Teatret spør om hjernen kan fortelle oss hvem vi er? Den tar virkelige historier og sper på med litt fiksjon for å skape sitt univers. Et univers bestående av strålende skuespillerkunst og undring over menneskesinnet. Også er det Thomas Harvey! Thomas Harvey er mannen som (og dette er faktisk sant) stjal hjernen til Albert Einstein.
Foto: Dag Jenssen
På scene tre får man ofte nære historier hvor skuespillerkunsten og enkel regi står i sentrum. Denne forestillingen er intet unntak. Gjennom drøyt 2 timer blir publikum presentert for en rekke karakterer spilt av fire skuespillere som alle til en hver tid befinner seg på scenen. De briljerer alle som en: Ellen Birgitte Winther med sin varme og perfekte timing. Kaia Varjord og Ole G. Furuseth med energi og fryktløs spillestil. Og for å toppe det hele får man varme, omsorg og kjærlige karakterer spilt av Morten Svartveit. De er helt fantastiske, alle fire. Vil du lære noe om god skuespillerkunst burde du se denne forestillingen. Utvilsomt. Her er det skuespillerne og ingenting annet som bærer historien.
Det er en historie som er god, klok, og interessant. I 1955 obduserer Thomas Harvey liket til Albert Einstein. Han stjeler hjernen hans, og “forsker” på den. Hjernen blir hans følgesvenn livet ut. I 1953 opereres Henry Maison for eplepsi, men noe går galt. Han mister evnen til å lagre korttidsminner. Martha Murphy er en moderne kvinne i dagens samfunn, men etter en skilsmisse endrer hun seg, radikalt. Disse tre fortellingene handler alle om menneskesinnet, om hjernen og om valg vi tar. Så hvem er vi? Kan hjernen fortelle oss det? Og hvorfor, hvorfor stjal Thomas Harvey, Albert Einsteins hjerne?
Foto: Dag Jenssen
Jeg blir nesten provosert her jeg sitter å skriver, for dette er så utrolig store spørsmål som man umulig kan gå i bybden på. Men teateret prøver, og de lykkes godt. Jeg har så mye jeg lurer på, jeg googler historien om Thomas Harvey og om Henry Maison. Jeg er nysgjerrig, jeg vil vite mer. Fortell meg mer!
Hjernen min vil fores. Kanskje er det dette Det Norske Teatret vil, at man skal hige etter mer, at hjernen ikke skal bli mett? Jeg vet ikke, men det jeg vet er at Inkognito er en strålende oppvisning i skuespillerkunst. Skuespillerspirer og alle som vil høre mer om Albert Einsteins hjerne burde ta turen. Den er vel verdt pengene.
Foto: Dag Jenssen
| Tittel: Inkognito |
| Tid/sted: Det Norske Teatret, scene 3. 10.november |
| Regi: Peer Perez Øian Manus: Nick Payne |
| Med: Ola G. Furuseth, Ellen Birgitte Winther, Kaja Varjord, Morten Svartveit |
| Kommende forestillingsdatoer: Inkognito spilles på scene tre frem til midten av februar |
| Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä |
