Det er få ting som er så vakkert som opera når det virkelig fungerer. Denne lørdagen i desember koker operahuset. Det er premiere på Cavalleria Rusticana / Pagliacci, to korte operaer på en kveld. Drøye tre timer på hovedscenen i Norges vakreste teaterhus. En fryd for øyne og ører.

“Jeg trodde faktisk ikke opera var så spennende” sier venninnen min i det vi går ut til pause. Hennes første operaopplevelse er fantastisk. Cavalleria Rusticana har akkurat blitt ferdigspilt. En historie om kjærlighet, lengsel og voldsom sjalusi. Lisa Davidsen har vært enorm i rollen som Santuzza og scenograf Mia Stensgaard har overgått seg selv under byggingen av kulisser. 

Foto: Erik Berg

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Pagliacci starter på samme måte. Mektige fantastiske kulisser, kostymer og regi like så. Kanskje er historien noe svakere, jeg blir ikke like engasjert her. Mektig imponert er jeg derimot hele veien.

Det Operaen gjør denne kvelden kan ikke gjøres noe annet sted. Det hele er så enormt, så gjennomarbeidet, så perfekt at man blir helt bergtatt fra første stund, i tillegg må jeg si, og dette mener jeg virkelig, at denne operaforestillingen vil appellere til ungdom! Det er enkle historier, man forstår alt, man har masse å se på og tempoet (som enkelte ganger er meget tregt i slike forestillinger) holdes oppe. Jeg håper flere unge tar turen de kommende forestillingsdagene, for dette er verdt å se.

Foto: Erik Berg

Jeg vil ikke bruke flere ord på å forklare gårsdagens forestilling, for det er ikke ordene som bærer operaen. Det er bildene, musikken og stemningen. Kjøp billett er mitt klare tips. Det er verdt det, jeg lover.