Datoen er fredag 20. januar og klokka nærmer seg 19:30. Det strømmer stadig folk inn dørene til det gamle, ærverdige Nationaltheatret og Amfiscenen i 4. etasje fylles til randen.
Både unge og eldre publikummere fyller benkeradene i et ellers strippet rom. Scenen er helt svart, og den eneste kulissen er en benk satt sammen av 4 høyttalere stablet to og to i høyden. Tre mikrofonstativ markerer scenekanten og skillet mellom oss og ham ? Fredrik Høyer.
Han ser nervøs ut. Som om han tenker at dette kanskje ikke var så lurt likevel. Revurderer situasjonen. Bør han dele det han har på hjertet, eller holde det for seg selv?
Live musikk bygger opp under den tankefulle stemningen.
I det musikken stanser, er monologen i gang. Et sted mellom diktopplesning og rap presenteres en samfunnskritikk sammenvevd av humor og alvor. Vi lever i et åpent og tolerant samfunn som er veldig opptatt av de store, viktige spørsmålene. De store, eksistensielle problemstillingene er utrolig viktige, så lenge vi slipper å legge om våre egne vaner for å få bukt med dem, så klart. Klimakrisen er et faktum ? men det går jo bra.
Forestillingen er basert på en diktsamling med samme navn, og er mesterlig sammenvevd med musikken som også fremføres live.
Fredrik Høyer fengsler og provoserer hele forestillingen gjennom, og publikum går ut fra salen sultne på mer. Jeg vil anbefale alle som har muligheten til å ta tuen til Nationaltheatret for å få med seg denne forestillingen. Selv skulle jeg gjerne sett den en gang til.
TITTEL: Grønlandsūtraen
TID/STED: 5 forestillinger igjen, 27. januar ? 11. februar 2017 Nathionaltheateret, Amfiscenen
SKREVET OG FREMFØRT AV: Fredrik Høyer
REGISSØR OG DRAMATURG: Mattias Herman Nyquist
KOMPONIST: Gaute Tønder
LYSDESIGNER: Øyvind Wangensteen
VARIGHET: Ca. 1 time og 5 min. uten pause
ANMELDELSE AV: Elin Wettergreen Værvågen
