Så var det duket for nok en sesongpremiere av Ghosts på operaen. Siden 2014 har denne ballettversjonen av Ibsens Gjengangere sanket både publikum og gode kritikker. Vi var tilstede for å oppleve det first hand og gjøre opp vår egen mening om forestillingen… Og vi ble ikke skuffet! Men gikk vi helt av hengslene?
Foto: Operaen
Balletten Ghosts tar altså utgangspunkt i Ibsens Gjengangere, og er sydd sammen av teaterregissør Marit Moum Aune og koreograf Cina Espejord. Å velge et så velkjent teaterstykket medfører en rekke utfordringer, men kan også ha sine fordeler. Alt kommer an på hvilket forhold du har til Gjengangere fra før. Jeg vil tro at mange som går i Operaen har et kjennskap til historien, og da kan tankene lett fly til “fasiten”. I en ballett som denne, kan det dermed være enklere å følge handlingen og karakterene, men i mitt tilfelle blir jeg også sittende å lete etter spesifikke scener og hendelser. Det tar fokuset mitt litt vekk fra det umiddelbare, som jo er helt fundamentalt i dans. Å stille uten store forkunnskaper om Gjengangere vil derfor kunne gi et mer åpent sinn, når det kommer til historien. Det umiddelbare blir det viktigste holdepunktet, og man kan kanskje i større grad oppleve dansen for det den er. Det er selvfølgelig også en hake ved denne forutsetningen… Man vil jo gjerne forstå historien og gi mening til det man ser, og i en danseforestilling kan nettopp det være utfordrende når man ikke vet noe om utgangspunktet.
Foto: Operaen
Men alle disse utfordringene har ingenting med selve utførelsen å gjøre. Dansen er vakker og vond. Den er følsom og hard. Kontrastene er store og til tider river det nokså hardt i meg. Dansen er gripende, både med og uten forkunnskaper. De har fått tak i de dyktigste, både voksne og barn, og de lever seg inn i historien med voldsom dramatikk. Ansiktsuttrykkene er flere ganger på nippet til det klisjefulle, som det ofte er når man ikke kan bruke ord for å si hva man føler, men de redder det praktfullt inn med en overraskende koreografi. Idet man tror man forstår mønsteret bryter det over i nye og intrikate bevegelser som uttrykker følelser så det holder! Det er spesielt de første par duettene som trollbinder meg. Utover i forestillingen blir det litt kjedelig med bare mann-og-kvinne-duetter, og den får en noe flat struktur. Heldigvis sprites den opp av en storslått felleskoreografi mot slutten!
Foto: Operaen
Det er et tungt stykke å bryne seg på, og balletten bærer på den samme tyngede stemningen. Dette er ikke forestillingen man ser etter en lang dag, hvor man helst vil tømme hodet og bare underholdes, men den er absolutt noe å få med seg! Den er fullspekket av spennende koreografier utført av eksepsjonelle dansere, nydelig livemusikk fra vår egen jazztrompetist Nils Petter Molvær, og selvfølgelig en scenografi man ikke kan få andre steder enn på Operaen.
Om du kan Gjengangere på rams eller ikke, er det altså ikke avgjørende for å få en god opplevelse av Ghosts. Den treffer deg nok uansett! – Mest sannsynlig i mellomgulvet. Den er vakker og tung, kanskje litt flat og kjedelig midtveis, men alt i alt sterkt utført.
