Dagfinn Lyngbø er på Latter med nytt show. Han leverer vits på vits fra hovedscenen, med den ene vendingen mer overraskende enn den andre. Overraskelsesmomenter og kontraster er hans store styrke. Jeg koser meg, men kan ikke sies å være målgruppen for showet.
Overordnet handler showet om å være den beste versjonen av seg selv. Om å være supersmud. Både i rette forstand og høyst ironisk. Jakten etter den optimale versjonen av seg selv er universell, men fordi showet tar utgangspunkt i Dagfinn selv, blir det mye om å være småbarnsfar og å merke at kroppen eldes etter passerte førti. Som ungjente, uten barn, har jeg ikke akkurat et godt referansegrunnlag. Tidvis mister han meg fordi jeg virkelig ikke kan kjenne meg igjen.
Foto: Latter.no
Lyngbøs evne til å improvisere og spille på publikum imponerer, og det uten å henge dem ut. En på første rad ble gjennomgående rød tråd med sin manglende evne til å gi presise svar på Dagfinns spørsmål. Denne personen fortsatte han å referere til utover i showet. Med andre ord vil mye variere fra show til show avhengig av responsen fra publikum. Med seg har han musiker Bjarte Jørgensen, og sammen fremfører de hippe låter med koreograferte dansenummer. Et forsøk på å fortsatt være supersmud etter fylte førti? For ungdom kan det kanskje virke småpinlig, mens de eldre i salen lo godt, og kunne nok kjenne igjen sitt eget forsøk på å motarbeide alderdommen med å overkompensere med ungdommeligheter.
Salen var fylt med godt voksne denne onsdagskvelden og latteren satt løst. Selv om Dagfinn så absolutt leverer på scenen, vil jeg ikke anbefale showet for ungdom. Publikumsgruppen på Latter denne kvelden sier sitt om akkurat det.
– Marianne