Sleepless Beauty

Den Norske Opera og Ballett fyller hovedscenen med drøye tre timer dans, fordelt på fire små forestillinger. Med utgangspunkt i den sovende skjønnheten skapes fire vidt forskjellige forestillinger. Resultatet varierer fra det helt fantastiske til det høyst ordinære.

Det hele starter med “Desolating Persephone”, koreografert av Ina Christel Johannesen. En leken snau time i spennet mellom ballett og samtidsdans. Den sovende skjønnheten våkner og motarbeides. Et hav av dansere sentreres rundt den begravde piken som våkner, forledes, kjemper. Det kastes sort sand, det vandres i en imponerende, men enkel scenografi. Dansen står i sentrum. Det hele er hardt og rått. Av mangel på et bedre uttrykk vil jeg kalle Johannesens (som forøvrig er norsk) sin ballett “fransk gotisk-eleganse til fingerspissene”.


Foto: Erik Berg
Den sovende skjønnheten kjemper i “Desolating Persephone”

Etter en pause inviteres publikum inn i “Picture a vacuum”, med koreografi signert Hege Haagenrud. Denne lille finessen med kun fire dansere på scenen, og høyst enkel scenografi er en av de beste danseforestillingene jeg har sett noengang. Den er rett og slett fantastisk. Elegant, rask, finurlig, spennende. Jeg har ikke så mye mer å si, dette var perfekt.

Den Norske Opera & Ballett 2017 , Georgie Rose, Grete Sofie Borud Nybakken, Edith Haagenrud-Sande, Hugo Marmelada
Foto: Joerg Wiesner
De fire danserne leverer en perfekt forestilling i “Picture a vacuum” 

Melissa Houghs “Epic short” følger deretter. Dette oppleves som en enkel tradisjonell ballett. Med eventyrprinsesse, prins og konge. En tapper kamp mot onde krefter hvor særdeles lite overrasker eller sjokkerer. Det føles litt som, platt. Selve avsluttningssekundet er helt fantastisk, men utover det var dette en høyst middelmådig ballett.

Den Norske Opera & Ballett 2017, Julie Gardette, Douwe Dekkers, Alberto Ballester
Foto: Joerg Wiesner
Vakkert, ja, men ganske kjedelig er dommen over “Epic Short”

Nok en pause følger så, før det hele avsluttes med Ingun Bjørnsgaards “Mahlermembran”. Ingun Bjørnsgaard har en helt egen måte å bruke stoffer på, noe som gjør at alt flyter. Også de tingene som ikke nødvendigvis virker sammenfallende, bindes sammen av de flytende stoffene og den særegne stilen. Forestillingen lever hele timen den varer. Jeg koser meg.

For å oppsummere får du mye servert om du tar turen til Operaen og ser “Sleepless Beauty”. Hadde jeg kunnet gitt fire individuelle terningkast hadde jeg landet på 5, 6, 3, og 5. Det kan jeg ikke, men “Sleepless Beauty” lander uansett på en trygg 5er.    


Foto: Erik Berg
Stoffene flyter nydelig i Ingunn Bjørnsgaards “Mahlermembran”

  

Tittel: Sleepless Beauty
Tid og sted: Den Norske Opera og Ballett, Hovedscenen, 17. mars 2017
Konsept: Med undertittelen “Er hun søvnløs eller lys våken” har fire koreografer laget hver sin ballett
Koreografi: Ina Christel Johannesen, Hege Haagenrud, Melissa Hough og Ingun Bjørnsgaard 
Medvirkende: Nasjonalballetten, Operaorkesteret, pianist Håvard Gimse og noen av norges fremste samtidsdansere.
Kommende forestillinger: Spilles til og med 6.mai
Anmelder: Helge Heikkilä
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg