Herborg til Chat Noir – For å frelsa levande og døde

Chat Noir er et teater full av historier. Det er en folkelig og jovial scene som har huset mang en stor revystjerne. Den siste tiden er det Herborg Kråkevik som har prøvd seg på dette, men vestlendingen når ikke opp til de samme høyder.


Foto: Andre Løyning

Tittel: Herborg til Chat Noir – For å frelsa levande og døde
Med: Herborg Kråkevik
Regi: Teodor Janson
Musikalsk ansvarlig: Tove Kragset
Kommende forestillinger: 1. april
Anmelder: Mari Noodt

Chat Noir innehar en helt egen atmosfære, som jeg unner alle å oppleve en gang. De små bordene med lampetter på, serveringen og dobbeltsetene skaper en avslappet og god stemning. Det er ingen tvil om at det er hyggelig på dette teatret! Herborg Kråkevik er også en hyggelig dame, og bidrar til den gode stemningen. Hun er sjarmerende og kvikk, men noen fantastisk forestilling er det ikke. Ei heller en forrykende enkeltprestasjon.

Kråkevik har en vakker stemme som bærer alle slags sanger godt. Det er absolutt høy kvalitet over den! Men det er dessverre litt kjedelig… Sangene tilhører en annen tid, og hadde sikkert fenget i riktig kontekst, men de kommer ofte litt ut av det blå eller etter en klam overgang. Jeg klarer ikke å fange opp hva som er den røde tråden i forestillingen, og de brå overgangene hjelper ikke på. Vi går fra en sang om shopping i Milano til en lang tale om døden, hun parodierer politikere og kulturstorheter, hun vitser om eget samliv og om kongehus… Kanskje er det meningen at det skal være oppstykket og episodisk, litt som en gammeldags revy (gjennom det utrolig keitete åpningsnummeret hinter hun muligens til det). Det ender uansett med at jeg faller av.


Foto: Andre Løyning
Noen av vitsene er jo treffende og morsomme, og parodiene er virkelig helt på kornet. Her ler vi alle godt! Selv om Kråkevik mestrer enkeltdeler, klarer hun ikke å sy det sammen og det hele blir litt rotete og kleint. Nå må det også sies at de andre i salen var både en og to generasjoner over oss, og de så ut til å kose seg. Så var vi kanskje ikke helt i målgruppen denne gangen, og kanskje er vi for vant til den “nye” revyen med røde tråder og temaer. Herborg gjør en god jobb for å frelsa levande og døde, spesielt gjennom parodiene og stemmeprakten… Men vi ble ikke omvendt.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg