Pilotprosjektet “ungTEKSTakershus” ved Akershus Teater markerer i disse dager sitt sluttresultat med en turnerende visning. Som vi tidligere har skrevet om, ble seks vinnere plukket ut, og av disse er det altså Tron-Petter Nielsen Aunaas (19) fra Skedsmo med “Et sted langt borte”, og Mathias Aspen (17) fra Nittedal med “Tanker i overflod” som får se sin dramatikk på scenen.
“Et sted langt borte” tar for seg en rørende historie om Maria og pappaen hennes som er norsk soldat. Maria har gledet seg lenge til å få en søster, de er nemlig blitt faddere for en jente i det krigsrammede landet faren er på oppdrag i. Vi får innblikk i familiens hverdag, og vonde spørsmål er ikke til å unngå: Er du en morder, pappa? Når kommer du tilbake igjen, pappa? Vi får også se “hun” som er i krig, og hennes historie. For i et mylder av grusomme lyder og eksplosjoner klarer hun ikke finne pappaen sin. Det er nydelig skrevet. Og det er så fint å se at Tron-Petter klarer å reflektere rundt en hverdag som kan virke så fjern fra mange av oss i publikum.
Foto: Akershus teater
Mathias Aspens “Tanker i overflod” er basert på tanker skrevet under panikkanfall. Her møter vi tre ungdommer, “hun”, “venn” og “jeg”, som går på teaterkurs sammen. Det er rart å si, men det er en fornøyelse å se de ulike, til tider svært destruktive, refleksjonene “jeget” gjør seg rundt diverse situasjoner. Teksten er så gjenkjennelig, for den tar for seg vennskap og ung kjærlighet, ensomhet, frustrasjon, usikkerhet osv. Det kommer på et tidspunkt en sekvens med ulike måter å begå selvmord på, som er utrolig morsomt løst – for teksten er full av galgenhumor, og gir gang på gang rom for ettertanke. Vi får høre at livet kan være tortur, ved at man for eksempel vil hjem, men egentlig ikke vil være hjemme heller. “Tanker i overflod” er velskreven, og publikum får innblikk i dyp refleksjon, som i jegets replikk: “Meningen med livet er å stille spørsmål, og forsøke å finne svarene”.
Regissør Øystein Ulsberg Brager har fått med seg skuespillerne Minken Fossheim, Evelyn Rasmussen Osazuwa og Peder Opstad for iscenesettelsen. På Sentralen blir vi tatt med inn i et av husets små scener, i sentralbankens gamle bankhvelv. Opstad står også for det musikalske, og anvender looping av stemme, lyd og gitar for et variert og godt lydbilde. Hvelvet er et spennende rom, hvor Ulsberg Brager har valgt en simpel scenografi som passer tekstene godt: tre glassvegger som varieres med skrevne ord og tegninger, samt lys- og skyggespill.
Foto: ungTEKSTakershus instagram
I etterkant av visningen får vi mulighet til å snakke om konseptet med regissøren og tekstforfatterne, i tillegg til to andre unge dramatikere – Nora Bryde og Caroline Ermesjø. De påpeker alle hvor godt det er å skrive, at prosjektet for mange har vært motivasjonen til å fortsette med det som kan være så “befriende” og “en fantastisk måte å dele tanker på”. Men ungTEKSTakershus har også vært tidkrevende og deadlinen har ofte ført til frustrasjon rundt egen tekst. Likevel sier de at man har lært å kunne legge alle andre tanker enn teksten vekk, og den største lærdommen må ha vært at skriving i stor grad handler om å skrive om.
Målet med prosjektet har vært å gi unge dramatikere en sjanse til å kunne uttrykke seg scenisk, og at man kan være med på å skape starten for Norges fremtidige dramatikere. I Oslo har vi det veletablerte TEKSTLAB, og i Trondheim satser Trøndelag Teater på konseptet Unge Dramatikere. Akershus Teater har (heldigvis) bestemt seg for å fortsette prosjektet, og det gjenstår nå bare å se hvilken form det tar neste gang. Ulsberg Brager understreker til slutt at det er essensielt å få ungdom med i teatret, slik at det kan fungere som en fruktbar arena for deres viktige tanker. Og ikke minst fordi teater er et spesielt kollektivt arbeid, som man sjeldent finner andre steder.
