Intervju: Hvordan er det å jobbe med Robert Wilson?

Det er ikke til å stikke under en stol at en storskalaproduksjon som Edda på Det Norske Teatret krever mye og mange ressurser. De har kapret en verdenskjendis av en regissør, men Robert Wilson er ikke en supermann – han kan ikke gjøre alt alene. Nei, han stiller med et helt maskineri av dyktige teaterfolk i ryggen. Vi var så heldig å få møte to unge jenter som i det siste har brukt all tid og energi på å hjelpe Wilson i havn med forestillingen.


Fine jenter (Desiree og Mari)

Vi møter to sprudlende jenter i foajeen til Det Norske Teatret. Mari og Desiree kjenner godt til huset etter seks intense prøveuker, så vi slår oss komfortabelt ned på Kafé Løve for en liten prat. Jentene har begge sin bakgrunn fra Akademi for scenekunst i Fredrikstad. Desiree gjør seg nå ferdig på skuespillerlinjen, mens Mari har gått linjen for scenografi. Og det er neppe en tilfeldighet at noen fra denne skolen skulle få jobbe med selveste Robert Wilson… Regissøren sitter nemlig i styret ved skolen og en av professorene er hans faste høyre hånd, ko-scenograf Serge von Arx. Det er allikevel et nåløye å komme gjennom og de er begge overlykkelige for å ha fått en slik unik mulighet! “Bob er jo beryktet” kommer det fra Desiree. Det sies både med ærefrykt og beundring.

Desiree har gjennom prosessen vært en av Wilsons nærmeste regiassistenter. Hun har jobbet tett opp mot skuespillerne i møtet mellom skuespillere og regissør. I følge henne er spillestilen og arbeidsmetoden til Wilson uvant for mange av skuespillerne, og hun har måtte prøve å “oversette” hans instruksjonene og gjøre dem håndgripelig. Maris oppgave har vært som assistent for scenografen. Hun forklarer at hun gikk inn i produksjonen med en tanke om å være en svamp: å bare kunne trekke til seg alle inntrykk, all lærdom og erfaring. I tillegg har hun også fått muligheten til å sette til livs egne skisser og ideer (la du merke til den store ormen? Jepp, den har Mari tegnet!).


 

De forteller begge engasjert om en prosess med et intenst fokus på arbeidet. Alle skal være på plass samtidig og hele tiden, både skuespillere, lyd og lys, kostyme, scenografi… For de er alle like viktige i prosessen og skal videreutvikles på lik linje. Nettopp av den grunn legges det også et stort press på de involverte. Det handler hele tiden om å finne den beste løsningen på regissørens ønsker, og gjennomføre dem så fort som mulig. Begge understreker flere ganger at “han er jo kompromissløs”, men at det også er nødvendig for å oppnå de resultatene han gjør. Det er det på scenen som er det viktige, og alle jobber mot et felles mål: At forestillingen skal bli så bra som overhodet mulig.

Nå går veien videre med eget teaterkompani og musikaloppsetning, og en liten etterjobb for Edda. De har nemlig fått i oppgave å lage en arbeidsbok hvor alt som skjer i forestillingen skal dokumenteres. Edda skal nemlig reise videre ut i verden, og da er de avhengig av å vite akkurat hvordan det skal gjøres. Det skal jo ikke inngås noen kompromiss her!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg