En rolig og utforskende danseforestilling om bevegelsens opprinnelse. Ta med deg tålmodigheten din og belag deg på et dypdykk inn i de små og rolige bevegelsene.
 

Foto: Tale Hendnes

Dansens hus er et nydelig sted å ha slike forestillinger. Det er et hus som tar dans på alvor med proffe og gode black boxer. Det er en spennende atmosfære i rommet når man kommer inn. Publikum må sette seg langs en av de fire veggene i black boxen, hvilke velger man selv. I en sirkel i rommet ligger fem dansere sammenkrøpet på gulvet. De har hver sin lampe over seg som skaper deres rom. I midten av rommet ligger en slags svart masse av tøy, med høytalere gjemt inni. Jeg blir nysgjerrig og spent.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kostymene og scenografien er laget av mannen til Kristina Gjems, og jeg elsker det blå kostymet som den ene danserinnen har på seg. Den er en slags kappe laget av tau i ulike tykkelser og lengder. Når hun lager store bevegelser blir kostymet hennes en forlengelse av bevegelsene. Det er spennende å se på. En annen på scenen har to greiner, som ligner på årer, festet fast til armene. Noe som gjør henne til en slags krysning mellom menneske og natur. Det blir for meg litt rart. Kostymet blir mer hemmende enn noe annet, og det er lite interessant å se på.

Foto: Tale Hendnes

Kristina Gjems har studert contemporary dance i London og er inspirert av Tai Chi. Hun ønsker i denne forestillingen «å utforske bevegelsens opprinnelse». Det starter rolig og det utforskes i små bevegelser på gulvet. Lydene som kommer fra høytalerne gir meg referanse til skogen, naturen og det yrende dyrelivet under jorda, som et slags opphav til bevegelsen. Etterhvert kommer danserne opp i stående posisjon, bevegelsesmønsteret er større, men de er fortsatt utforskende i deres arbeid. Akkurat som om de leter etter noe, etter bevegelsens opprinnelse.

Forestillingen er nok litt for spesielt interesserte. Det er interessant å se på, men hele oppbygningen og energien er rolig og utøverne er hele tiden utprøvende i bevegelsene. Så å holde interessen oppe for det som skjer på scenen kan være litt vanskelig. Jeg forstår hva de vil med forestillingen ved et tidlig tidspunkt og derfor blir de 50 minuttene lange. Det kunne vært interessant å høre hvordan de har jobbet frem denne forestillingen og de ulike delene i den. For det er nok nyanser og spennende ting som ikke når helt frem til oss i salen. Ingen dårlig opplevelse altså, men heller ingen stående applaus.