Oslo Nye kjører på med komikk denne høsten. Det er slapstick og britiske tørrvittigheter. Vi møter Bjarte Hjelmeland i spissen av et stort skuespillerensemble. Dette høres ut som en vinneroppskrift, men resultatet er varierende.
Foto: Gisle Bjørneby
En tjener for to herrer skal fylle hovedscenen, og resultatet er faktisk så varierende at jeg velger å dele forestillingen inn i 4 deler: de musikalske innslagene, første akt frem til serveringscenen, serveringscenen og andre akt.
1: Forestillingen begynner med et musikalsk innslag. Trioen, med Zelimir Kulisic i spissen, setter stemninga. Dette er lett og gøy. De flørter med publikum. Sceneskiftene løses også ved hjelp av musikalske innslag. Bandet gjør en god jobb og det hele oppleves sømløst og naturlig. Musikk, og ikke minst livemusikk, er jo alltid gøy.
Foto: Gisle Bjørneby
2: Første akt (frem til serveringscenen) er treg. Mange karakterer skal etableres. Publikumskontakten er svevende. Skuespillerne kaver og kjemper for å spille godt. Det hele oppleves masete og kavende. Jeg blir nervøs for hvordan dette skal gå. Forestillingen føles ikke trygg, men rotete. Sceneskiftene med musikk blir høydepunktene den første drøye halvtimen.
3: Men så sier det PANG i lattermusklaturen under serveringsscenen. En “heldig” publikummer blir publikumsfavoritt, sammen med Sindre Postholms elleville rolletolkning. Her får endelig Bjarte Hjelmeland mulighet til å briljere med sitt lune vesen og evne til å ta inn publikum. Publikum ler og ler. For en forvandling! Det siste kvarteret før pause er strålende og jeg gleder meg til mer.
4: Andre akt lander et sted midt imellom. På det jevne. Kort og godt. Ikke dårlig, men heller ikke fantastisk.
Foto: Gisle Bjørneby
Som dere kanskje skjønner, er det mye som skjer i denne komedien. Noen stikkord er: to jobber, musikk, intriger, forkledninger, brev og appetitt (både når det gjelder mat og kvinner). Det skjer ekstremt mye på ganske kort tid, noe som går utover det endelige resultatet. Det er vanskelig å få alle bitene til å passe like godt.
En tjener to herrer er på ingen måte noen dårlig forestilling, og på sitt beste er den skikkelig morsom. Men hvis du har tenkt deg på Oslo Nye Teater de neste dagene, ville jeg heller fått med meg Fravær på Trikkestallen…
