Cortexnotatet

Noen ganger er det forestillinger man har ekstra høye forventninger til. Det kan være på grunn av en spesiell skuespiller, et spesielt manus, eller på grunn av en helt spesiell regissør. Når Claire De Wangen produksjoner setter opp forestillinger er vi i Teaterungdom.no alltid tidlig ute med å sikre oss billetter. Disse unike forestillingene treffer ungdom på en helt egen måte. De overrasker og imponerer. Gleder og engasjerer. Claire De Wangen produksjoner er tilbake i hovedstaden og våre forventninger er skyhøye. 


Velkommen til bords

12 personer inviteres inn og plasseres rundt et bord. Vi får streng beskjed om å ikke berøre bordet, dette er for vår egen sikkerhet. Bordet lever. Her vises forskning, historier, lys og mørke. Vi møter ulike karakterer og forsvinner inn i egne assosiasjoner. Alt er vakkert og estetisk fremstilt, med musikk, tekst og lyder gjennom hodetelefoner vi har på oss. Nudler blir spist og te blir drukket. Når vi blir geleidet ut får noen av oss klem, andre ikke. Cortexnotatet har funnet sted og som det blir poengtert av flere i publikum: “vi er lykkelige”.

Det er ingen klar historie som man følger fra A til Å. Her er serveres bruddstykker og elementer som man setter sammen i eget hode. Man møter noen karakterer, ikke i levende livet foran seg, men ved å høre de og se de fremstilt via video, på bordet. Et magisk bord som koker vann, har figurer og forteller historier om 12. 12 til bords, 12 skilpadder. Jeg kan ikke si så mye mer, det er best slik, for vår felles sikkerhets skyld.

Det er umulig å skrive om Cortexnotatet uten å skryte av videomappingen til Morten Bendiksen. Sømløsheten i bildene som vi får se, kvaliteten i filmklippene og finurligheten i måten det hele spilles ut på bordet er helt unik. Alt er så lekkert. Jeg vil også trekke frem Oddrun Valestrand som gjør sin, etter min mening, beste rolle i en Claire de Wangen produksjon. Hun tar i bruk hele registeret, med smerte, varme, kjørlighet, kjærlighet og stemmeprakt. Hun har til og med timingen på plass (noe som er vanskelig på film, og vanskelig på teater. Tenk så vanskelig det er på slikt filmet teater).


Oddrun Valestrand gjør sin hittil sterkeste rolletolkning i en Claire de Wangen produksjon

For selv om dette er annerledes og underlig er det teater. Noe av det mest særegne og noe av det beste teatret Oslo har å by på. Selv synes jeg Cortexnotatet er helt fantastisk, og jeg vil se den igjen. Her er det så mye å sette øynene på at jeg vet jeg har mye igjen å oppdage. De to “vekterne” gjør også en strålende jobb. Matthew Trustham er tryggheten selv i denne formen, og viser at han forstår stykket til fulle. Marianne Jonger tilfører noe helt annet, hennes vekter er komisk engasjert, og likeså ubrukelig. Et favorittøyeblikk for min del var da hun tok en stor bit av en brent loffskive og sier: “Det er viktig å få i seg næring”. Et nydelig innslag i forestillingen og et strålende tilskudd til Claire de Wangens lekne form for teater. 

Hvis jeg hadde studert teater, eller bare likt teater, eller egentlig uansett: så ville jeg ha sett Cortexnotatet! Claire de Wangens forrige forestilling Mikribryologien (les vår anmeldelse her!) ble nominert til årets forestilling her på Teaterungdom.no i fjor, og jeg synes Cortexnotatet er enda bedre. Skal du få med deg en forestilling denne høsten er det denne du burde se (kanskje sammen med “Renset” på Nationaltheatret, men den er jo ferdigspilt… såååeee…). Det er bruk av humor og musikk her som tilfører helt nye dimensjoner til arbeidet. Selve bordet er imponerende og vakkert. Legger man på litt mild peppermynte-te og en avsluttende klem har vi en vinner. Forventningene var skyhøye, Cortexnotatet enda bedre. Claire de Wangen og Cortexnotatet får soleklart terningkast 6!


Lilou de Wangen

Tittel: Cortexnotatet
Hvor/Når: Bak stillaset i Wessels gate 2, Oslo. søndag 15.oktober
Kunstnerisk ledelse/regi: Claire de Wangen
Videomapping: Morten Bendiksen
Tekst: Gaute Askild Næsheim og Claire de Wangen
Lyd: Bjørnar Hegge
Skuespillere: Oddrun Valestrand, Lasse Valdal, Adrian de Wangen, Davien Phillips, Lilou de Wangen, Liv Landmark, Minh Li, Per Tykriseth.
Vektere: Marianne Jonger og Matthew Trustham
Kommende forestillinger: spilles 19.00 og 21.00 17., 18., 21., 22., og 25.oktober. Spilles 19:00 24., 26., 27., og 28. oktober
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg