Kompaniet “Yabin & Her Friends” inntar Operaen med forestillingen “The Moon Opera” som en del av dansefestivalen CODA. The Moon Opera er ikke en opera, men et dansedrama der kinesiske tradisjoner møter moderne dans. Historien forteller om en ung kvinne som skal spille hovedrollen i en opera. Fiksjon og virkelighet flettes sammen, og snart klarer ikke kvinnen skille rollen og hennes virkelige liv. En slags asiatisk “Black Swan” altså.
Foto: Wang Ning
Forestillingen bærer preg av å bli til i et brytningspunkt mellom det gamle og det nye. Her er klassisk asiatisk estetikk i samspill med morderne vestlig dans. Slik Kina i vår samtid er i en brytning mellom det antikke og det moderne. Yabin Wangs koreografi er stram og enkel. Scenene skilles fra hverandre ved at scenen mørklegges og nye sceneelementer skyves inn. Musikken endres mellom de ulike scenene og lys er med på begrense scenerommet. Alt med stor nøyaktighet.
Danserne danser godt, og det er vakre bilder som skapes på scenen. Hadde man kunnet ta bilder underveis, kunne hvert eneste sekund blitt fanget på en kamerarull, printet ut og hengt opp i stua. Dette presise, vakre uttrykket er forestillingens styrke. Men det er det. Skjønnhet og presisjon er valgt fremfor nyskapning, overraskelser og trøkk.
Foto: Zhang Xiaolei
For vakre bilder til tross, forestillingen som helhet oppleves som kjedelig. Alt i alt er den ganske stillestående. Det skjer ikke så mye. Historien er jeg ikke i nærheten av å følge og jeg kjeder meg ganske mye. Det er ikke noe sting, dessverre. Jeg blir sittende å se på vakre bilder, men ville heller ha sett de på et galleri i eget tempo. “The Moon Opera” oppleves derfor som en skuffelse.