For første gang har Teaterungdom.no tatt turen til Bergen. Vi har besøkt scenekunstfestivalen METEOR som arrangeres av BIT Teatergarasjen. Festivalen har blitt en anerkjent internasjonal teaterfestival, og arrangeres annet hvert år, med fokus på internasjonale impulser og strømninger. I år er det flere store navn på plakaten, blant annet fjorårets Ibsenpris vinner, Forced Entertainment. Vi har sett deres forestilling “Table Top”.
I løpet av festivalen jobber den britiske teatergruppen Forced Entertainment seg gjennom alle de 34 stykkene av Shakespeare, 4 stykker hver dag. Hvert stykke varer 45 minutter og spilles ut ved hjelp av hverdagslige gjenstander man kan finne i ethvert hjem. Hver av de fire forestillingene spilles av én skuespiller som sitter ved et bord og forteller. Karakterene er dagligdagse småting; som flasker, kopper og pyntegjenstander. Premisset er enkelt, og vellykket.
Foto: Hugo Glendinning
“Table Top Shakespeare” utfordrer fantasien. Noen av gjenstandene er av en slik estetisk karakter at jeg enkelt kan relatere dem til personene de skal «spille». Andre gjenstander oppfatter er mer tilfeldig valgt. Hvorfor skal for eksempel Bianca Minola, som beskrives som myk og vakker, spilles av en liten blikkboks? Her gjelder det å bare akseptere karakterene slik de er, og fokusere på å huske hvilken flaske eller lighter som representerer hvilke karakter. Det er ingen hemmelighet at Shakespeares stykker gjerne har store persongallerier. Dette løser skuespilleren imidlertid glimrende ved å alltid gjenta navnene på karakterene hver gang de dukker opp på «scenen», mens hun eller han peker på, eller beveger den aktuelle gjenstanden. Jeg hadde dermed ingen problemer med å henge med.
Foto: Hugo Glendinning
Jeg synes det varierer hvor godt skuespillerne klarer å gjøre gjenstandene til sentrum av fortellingen. “Richard II” fremstår hakket mer som en monolog for skuespilleren selv, mens skuespilleren i “Taming of the Shrew” klarer å få forestillingen til å handle om det som skjer på bordet foran henne. I “As You Like It” tar jeg meg selv i å nesten ikke se på skuespilleren i det hele tatt, fordi jeg er helt oppslukt av det som skjer på bordet. Jeg opplever dermed at komediene fungerer best. Her får skuespillerne virkelig brukt timingen sin og utfoldet egen fortellerevne. De har god komisk timing og publikum lar seg sjarmere.
Foto: Hugo Glendinning
“Table Top Shakespeare” er ikke storslagne forestillinger, men heller sjarmerende påminnelser om at man kan skape scenemagi med relativt enkle virkemidler. Er du usikker på om dette er noe for deg, kan du helgardere og velge å se en av komediene. Jeg vil likevel anbefale deg å se fire forestillinger på rappen, slik som jeg gjorde. Jeg garanterer at det blir en hyggelig kveld.
