Tyrannen, i Kristin Jess Rodin sin skikkelse, har utslettet sitt eget folk. Alle som en. Hun er den eneste igjen, noe som frigir tid. Dagene brukes blant annet på interiør, rydding, og skriving. Tyrannen er kanskje en massemorder, men hun er jo så mye mer enn det. Tiden fremover vil hun bruke på å bli forfatter. Tyrannen er “Den sjarmerende historien om hvordan jeg utslettet mitt eget folk”.
Foto: Tor Orset, Illustrasjon: Mona Huang Høivik
Kristin Jess Rodin har selv skrevet denne soloforestillingen som spilles på intimscenen på Det Andre Teatret (hvor hun er en del av ensemblet). Forestillingen er enkel, og Kristin er den eneste på scenen. Det ekstremt intime rommet gir en helt egen nærhet som utnyttes på en spennende måte. Et par enkle regitekniske grep gjør allikevel at forestillingen klarer å veksle mellom det helt nære og det distanserte. Noe som tilfører forestillingen en ekstra dimensjon.
Kristin spiller Tyrannen med stor overbevisning. Denne litt rare, underlige skikkelsen som handler før hun tenker, danser ironisk (aldri alvorlig) og spiser “rett i koppen”. Det er lett å se at Tyrannen er litt rar. Karakteren er også grusom, og har, med helt egoistiske motiver, tatt livet av alle rundt seg. Hun har kost seg med å drepe barn, noe som burde gjøre at man mister all sympati med henne. Det gjør man forøvrig ikke, og nettopp her ligger forestillingens styrke.
Slik jeg opplever Tyrannen er hun rett og slett litt dum, eller uintelligent om du vil. Hun har ikke helt innsett hva hun har gjort, noe som gjør det mye lettere for publikum å akseptere den underlige holdningen hun har til egne handlinger. Det er lett å si seg enig i at diverse personer kan være “irriterende”. Tyrannen har også følelsene utenpå kroppen. Som publikum skjønner man tidlig at denne personen aldri handler etter fornuft, her får følelsene fritt spillerom og total kontroll. Noe som selvfølgelig er farlig når man er en Tyrann.
Så gjenstår spørsmålet: er forestillingen en sjarmerende historie? Jeg vil absolutt si JA! Tyrannen er kanskje grusom, men hun er jo så mye mer. Hun er et følelsesmenneske som ikke makter å se konsekvensene av egne handlinger. Hun er som et barn i en altfor stor og mektig posisjon. Det tar ca 5 minutter før jeg skjønner Tyrannens egentlige motiv til massemord. Her må jo den sterkeste av alle følelser ligge bak, og størst av alt er ………… En følelse denne Tyrannen selvfølgelig ikke klarte å takle.
Tyrannen er en nydelig liten forestillingen som beviser at det enkle ofte er det beste. En nydelig skuespiller, et par lekne regigrep og en intim scene. Det Andre Teatret leverer så mye mer enn bare morsom improvisasjon, og Kristin Jess Rodin leverer en sjarmerende historie om en ensom Tyrann.