“Hva skjer når en gruppe ungdommer og seniorer møtes for å diskutere vår felles fremtid?” Dette spør teatersjef Hanne Tømta i programmet for forestillingen Jeg vil høre havet. Teaterungdom har satt seg til rette i Malersalen og vi er spente på hva svaret blir.
Foto: NT
Jeg vil høre havet er et gjestespill i regi av Camilla Eeg-Tverbakk og Saila Hyttinen. Sammen med Eeg-Tverbakk står også regissør og dramatiker Toril Solvang bak konseptet. På scenen møter vi fem ungdommer og to seniorer. Sammen har de diskutert problemstillingene rundt klima og miljø, og resultatet er en timeslang forestilling til ettertanke.
Dette er ikke en tradisjonell teaterforestilling. I programmet skriver Eeg-Tverbakk om ideen “teater-ting”: Et rom hvor fakta og kunst møtes. Det er nettopp dette publikum blir vitne til på scenen. Det utveksles egne tanker og meninger om temaet, men det blir gjort både ved bruk av ord, fysiske bevegelser og sang. Det er ingen som spiller en karakter – her er alle seg selv som belyser et aktuelt tema ved hjelp av teatrets virkemidler.
Foto: Øyvind Eide
Det er mye som gjør inntrykk i Jeg vil høre havet. Spesielt vil jeg trekke frem brev adressert 50 år frem i tid, som aktørene selv skriver og leser høyt. Dette er flotte og gjennomtenkte tekster som poengterer at klimaproblemet ikke bare angår oss, men også generasjonene som kommer etter.
Etter forestillingen inviteres publikum til å ta del i refleksjon og diskusjon rundt temaet. Jeg synes overraskende mange deltok, og nettopp derfor er dette en forestilling som burde ses. Ikke bare fordi den er god, men kanskje først og fremst fordi den er viktig. Enten man er ungdom, voksen eller senior er klima og miljø noe av det viktigste man kan engasjere seg i, så om har du mulighet til å se Jeg vil høre havet, oppfordrer jeg deg til å gjøre det. Hvem vet, kanskje du lærer noe nytt av det?
