“Nesten som natt” er en forestilling av og med Nils Petter Mørland, teatersjef på Brageteatret – tidligere teatersjef på Det Andre Teatret. Nå har han tatt turen tilbake til intimscenen på sin tidligere arbeidsplass, denne gangen som skuespiller i sin egne soloforestilling. Når jeg hører Det Andre Teatret tenker jeg så klart på improvisasjon, så hvordan fungerer egentlig improvisasjon i en soloforestilling?
Nils Petter åpner døren med et smil og inviterer oss inn, gir oss kleshengere og organiserer. Som om vi er gjester i hans hjem – noe det viser seg at vi faktisk er. “Hva tror du vil skje nå?” spør Nils Petter når alle har funnet seg en plass. “Vet ikke – tittelen sier ikke så mye” svarer en publikummer. Vi ler, for det er sant. Forestillingen heter “Nesten som natt” og i beskrivelsen står det bare: “En mann får beskjed om at han er enearving etter en kvinne han ikke kjenner”.
Vi får bli med inn i en leilighet, eieren skal komme, men hun kommer ikke. Istedenfor er vi der. Og det er egentlig det du trenger å vite. Resten får du vite underveis, og det er noe magisk med de overraskende øyeblikkene hvor publikum forstår handlingen. Noe Mørland vet, for han forbereder oss på det. Som en slags fortellerstemme i sin egen forestilling. Vi får bli med på reisen hvor han prøver å bli kjent med denne kvinnen ved å se på og tolke ting han finner i leiligheten. Hvor godt kan man egentlig kjenne en person?
Foto: Nils Petter Mørland
Både når han lager minnetaler, får en publikummer som medspiller og ber oss om hjelp, forstår jeg hvorfor dette spilles på Det Andre Teateret. Det er mye mer impro enn jeg forventet! Jeg blir ikke nervøs for at han ikke skal lykkes, for det synes godt at Nils Petter vet hva han driver med. Han er ikke bare en god improvisatør, men også en ypperlig forteller. Han har ekstremt god kontakt med publikum og vi stoler på han. En sekvens hvor han står stille og utfordrer fantasien til publikum ved å kun si «se for dere at» er en av mine favoritter. Slutten er fin. Stryk det. Hele forestillingen er fin, men slutten er ekstra vakker. Jeg skal ikke si for mye, men det blir nærkontakt, stjerner, scenerøyk og salmer.
Musikken, ved Håvard Gressum Antonsen, er perfekt stemningsunderbyggende og lysdesigner Ingeborg S. Olerud bruker virkelig potensialet i rommet til det fulle. Etter en times tid, når Mørland har fått sin meget fortjente applaus, tar det overraskende lang tid før rommet tømmes. Vi har fått lov å være med i historien, drømme oss bort og bidra – det føles nesten ut som om vi bor i leiligheten vi og.
Når Teaterungdom har anmeldt forestillinger på Det Andre Teatret tidligere er det skrevet at det er utfordrende siden improvisasjon er unikt og hver forestilling er noe helt eget, så la oss se bort fra denne konkrete forestillingen og heller se på konseptet: improvisert soloforestilling. Jeg liker det! For en liten stund siden anmeldte Teaterungdom en annen soloforestilling på Det Andre Teatret – “Tyrannen” med Kristin Jess Rodin, og anmelder likte den også. Så la dette bli en oppfordring til Det Andre Teatret: Fortsett å utforske dette, takk! For vi som publikummere vet at ensemblet på Det Andre Teatret er knallgode og oser av kvalitet og kunnskap, og jeg gleder meg til å se hva dere finner på neste gang.
Hva tror jeg vil skje nå? Vet ikke, men jeg HÅPER at denne forestillingen settes opp igjen. Universets begynnelse, eksistensielle refleksjoner og tanker rundt hva som er virkelig høres heftig ut, men det er ikke det. Det er forståelig, behagelig og morsomt.
