Mette Ingvartsen utforsker det moderne samfunnet ved hjelp av spekulativ koreografi. Porno har blitt en integrert del av samfunnet vårt. Ikke nødvendigvis som eksplisitt sex, men gjennom uttrykk av vold, smerte, nytelse og spenning. Dette er utgangspunktet for 21 pornographies, en forestilling der bevegelser og fortellinger er likestilte. Resultatet får frem mange følelser i sitt publikum. Teaterungdom gjør omsider “comeback” på Black Box teater.
Mette Ingvartsen er eneste på scenen under 21 pornographies. FOTO: Marc Domage
Det er en ensom kvinne på scenen. Hun forteller om et flott slott. Om høye herrer i viktige posisjone. Om små barn og om å spise avføring. Det hele fortelles lett og malende. Scenerommet er nakent, og lyset blir brukt som et drivende scenisk virkemiddel. Det er Mette selv som fyller scenerommet. Etterhvert kler hun av seg. Hun danser og forteller. Vi spiser sjokolade som er gjemt under setene våre. Lukten av sjokolade og røyk, fortellinger om avføring, gamle menn, unge jenter og gutter fyller rommet. Den iskalde roen og det nakne uttrykket skaper en ekstremt trykkende atmosfære. Når lyset slukkes er jeg redd, jeg gruer meg til å åpne øynene igjen.
Den stille stemningen og de intense historiene skaper en trykkende stemning, FOTO: Marc Domage
Det skapes en intens forestilling på Store Scene på Black Box teater. Mette Ingvartsen er nøyaktig og akkurat passe rolig. Bruken av lys fungerer utmerket. Man føler masse. Disse grusomme fortellingene med den trykkende, ubehagelige, seksuelle undertonen. Det er ingen tvil om at 21 pornographies lykkes i å engasjere. Tematikken er både tydelig og godt formidlet. Så hva gjør dette med meg som publikummer.
Sannheten er at jeg blir kvalm. Det føles ubehagelig å sitte i amfiet. Faktisk blir jeg trøtt også, forestillingen er meget monoton. Dette er ikke en verden eller virkelighet jeg har lyst til å være en del av, og jeg har overhodet ikke lyst til å se forestillingen en gang til. Det her er så beinhardt og rått at man må tåle det. Ubehag er definitivt et stikkord. Men som sagt, jeg føler masse.
Intenst, nakent og ubehagelig. FOTO: Marc Domage
For å oppsummere kan jeg si at 21 pornographies fremstår som vellaget og tydelig. Som publikum føler du masse, ved hjelp av lite. Forestillingen er ubehagelig, og jeg blir både kvalm og uvel av å se den. Uten at jeg skal påstå at den er verken god eller dårlig.