hits

Lament II

I 2015 presenterte Lars yno og Grusomhetens Teater urpremieren av Lament. I r viderefrer de forestillingen med Lament II. Lament betyr srge eller grte, og i en time blir vi med tre kvinner som gjr akkurat dette. De srger og grter, men over hva fr vi ikke vite. Opplevelsen tilhrer den enkelte publikummer, og her er det ingen fasit p hva man skal fle.

Ofte blir hender presset sammen i en bnn, men hvem de ber til fr vi ikke vite. Fra v. Sara Fellman og Mika Hibiki. FOTO: Claudia Lucacel

Tittel: Lament II
Hvor og nr: Grusomhetens Teater onsdag 20.02.18
Id og regi: Lars yno
Med: Hanne Dieserud, Sara Fellman og Mika Hibiki
Lysdesign: Lars Skomakerstuen
Spiller: 21., 22., 23. og 24. februar. 
Anmeldelse av: Stine Srensen

 

Nr publikum setter seg ned er det en naken scene som blir presentert. Tre kvinner kommer inn og legger seg ned p hyre side av scenen. De er kledd i lange, sorte kjoler og de har alle langt hr som skjuler bde ansikt og uttrykk. Premisset er satt fra frste stund; her er det kropp og stemme som er i fokus. Hanne Dieserud, Sara Fellman og Mika Hibiki er en imponerende trio og dette er kvinner som vet hvordan man beveger seg p en scene! De er hyperbevisste p hvor i rommer de andre er til en hver tid, og deres tilstedevrelse er til ta og fle p.

 

Det hres kanskje skremmende ut skulle sitte i en time se tre skuespillere som srger. Og litt skremmende er det faktisk ogs, fordi du som publikummer blir utfordret p alle plan. Det er til tider vondt se p disse kvinnene som stnner og klynker og vrir seg om p gulvet, og utenom noen f yeblikk med stillhet er det lite pauser f. Man aner innimellom noen ord i den felles klagesangen, men det er vanskelig oppfatte hva det er. I programmet str det at det er stereofonisk dialog mellom skuespillerne, som best forklart betyr forskjellige lydkanaler som spilles av samtidig. Det er en passende beskrivelse da alle de tre kvinnene har en sregen stemme som fyller hverandre ut p ypperlig vis.
 

Kontakten disse skuespillerne har med egen kropp og stemme er en kunst i seg selv. Fra v. Mika Hibiki, Hanne Dieserud og Sara Fellman. FOTO: Claudia Lucacel.

 

Det fysiske uttrykket er virkelig imponerende se p. Her snakker vi presisjon helt ut til fingertuppene, og det er en nerve i bevegelsene som holder spenningen ved like. Hva er det som er improvisasjon og hva er det som er regissert? Svaret er vanskelig finne, men resultatet er at man fint kan sitte i en time se p tre kvinner som srger p en naken scene.

Hatten av til Grusomhetens Teater og Lament II!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar