Cally

Cally Monrad var en sånn dame som man ikke kan ta øynene vekk fra. Hun var viljesterk, hadde pågangsmot og en sjarmerende evne til å se bort fra egne begrensninger og heller se muligheter. Hun sang, skrev bøker og dikt. I femti år var hun en stor stjerne i norsk kulturliv og i 1942 velger NS henne til å bli Det Norske Teatrets første (og så langt eneste) kvinnelige teatersjef. I dag er hun glemt. Bildet hennes henger ikke noe sted på teatret, og få, om noen, vet hvem hun var.


Ingeborg Sundrehagen Raustøl spiller Cally Monrad. FOTO: Dag Jenssen

Tittel: Cally
Av: Ruth Lillegraven, i samarbeid med Dramatikkens hus
Hvor/Når: Det Norske Teatret, scene 3. Torsdag 8.mars (Urpremiere)
Regi: Maren E. Bjørseth
Medvirkende: Ingeborg Sundrehagen Raustøl, Espen Reboli Bjerke, Petter Winther og Eivin Nilsen Salthe
Kommende forestillinger: på spilleplanen frem til og med 27.april 2018
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä

Forestillingen forsøker å vise en hel kvinne, med både mangler og evner. Ingeborg Sundrehagen Raustøl spiller Cally med stor innlevelse, dessverre har hun blitt tildelt en nærmest stillestående regi hvor hun står stille/kler av og på seg store deler av forestillingen. Hun mestrer Callys flørtende og naive sider (Cally ble gift og skilt fire ganger) til det fulle, men sorgene og nederlagene oppleves konstruerte og lite engasjerende. Jeg bryr meg egentlig ikke så veldig mye om hvordan det går med Cally, og siden dette i stor grad er en personskildring blir det vanskelig å falle for forestillingen.


Som sangerinne var Cally omgitt av både beundrere og kritikere. På bildet f.v. Petter Winther, Ingeborg Sundrehagen Raustøl, Espen Reboli Bjerke og Eivin Nilsen Salthe. FOTO: Dag Jenssen 

Det er så synd, for skuespillerne er utvilsomt dyktige. Den intime scene 3 innbyr dessuten til nøye granskning av individet, og Cally sin historie er lett å fortelle med en rekke vinklinger. Kanskje er det tatt litt for forsiktige valg? Cally er hverken dum, smart, mektig, svak, uredd eller redd. Jakten på “det hele mennesket” Cally Monrad går kanskje på bekostning av teaterforestillingen Cally.

Når det er sagt kjeder jeg meg aldri. Etter forestillingens slutt fortsetter jeg å google Cally Monrad. En utvilsomt spennende skikkelse med masse dramatisk potensiale for scenen. Dessverre blir Cally på Det Norske Teatret først og fremst et forsøk på å forklare en kvinneskikkelse i stedet for å lage en teaterforestilling om en. Et kompromiss jeg tviler på at Cally Monrad selv hadde ønsket at noen skulle gjøre.

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg