Et pent dekket bord. En platespiller. To slanke lys. To kvinner. Gulrøtter. Kunstverk. DADA.
Ifølge Wikipedia er dadaismen en kulturell bevegelse med opphav i tiden omkring første verdenskrig. Kunsten fra denne tiden er ment å være anti-estetisk, og dadistene baserte sin atferd på blant annet anarki og kynisme, samt forakt for skjønnhet og sosial organisasjon.
Ett bord, to kvinner, DADA, f.v. Lise Andrea Grimelund-Kjelsen og Irene Nessa Bjørnevik. FOTO: Elin Wettergreen Værvågen
Dadaismen er beslektet med surrealismen, og det er nettopp det kveldens teaterforestilling er: Surrealistisk. Men den har likevel et ganske konkret budskap mellom linjene. DADA forteller om familie, splid og samhold gjennom måltidet, noe som legger grunntonen for forestillingen.
Som en del av Rampelysfestivalen 2018 presenterte Teater Leikhus sin forestilling DADA, en performanceforestilling som utfordrer den konvensjonelle forventningen til teateret.
Lille Scene på Black Box teater er helt bar. På gulvet står et pent dekket bord med to slanke lys. En kvinne entrer scenen, tenner lysene, omdirigerer platespilleren og setter seg. Nervøst kikker hun seg rundt og venter. En ny kvinne entrer scenen. Hun går målrettet til bordet med en flaske i hånden.
Drikke. Chips. Forrett. Gulrøtter. Hovedrett. Skittels. Dessert. Konkurranse? Død? DADA.
Enkelt og absurd, som en stjernehimmel. f.v. Lise Andrea Grimelund-Kjelsen og Irene Nessa Bjørnevik. FOTO: Elin Wettergreen Værvågen
Forestillingen foregår nesten uten ord, noe som er utrolig virkningsfullt, og som skaper en rekke følelser i meg. Det var vakkert, motbydelig, interessant, latterlig, vanvittig provoserende og innimellom hysterisk morsomt. All things DADA.
På et tidspunkt stod de to skuespillerne oppå det ikke lenger pent dekkede bordet og spyttet gulrotbiter i ansiktet på hverandre. Midt oppi all surrealismen var min assosiasjon at dette så ut som en stjernehimmel.
Jeg har fremdeles ikke klart å bestemme meg for om jeg likte dette eller ikke, men vil anbefale alle som har muligheten til å få med seg forestillingen for å kunne avgjøre det selv.
