Blokk til blokk

Blokk til Blokk er både konsert og forestilling. Formen ligner den vi så i 2016-suksessen Etterlyst: Jesus med Bjørn Eidsvåg. Her får man altså i pose og sekk. Spørsmålet er om det fungerer like godt med tunge beats og spyttende østkantrapp.

Blokk til blokk tar oss med til Don Martin, Castro og Felas egen oppgvekst, i blokkene på østkanten. FOTO: Michael Ray Vera Cruz Angeles

Tittel: Blokk til blokk
Av: Jonathan Orellana Castro, Don Martin, Felipe Orellana Castro, Hedda Sandvig og Cici Henriksen
Tid og sted: Det Norske Teatret, 09. mai 2018
Regi: Cici Henriksen
Musikk: Don Martin, Castro, Fela, Tommy Tee
Medvirkende: Don Martin, Jonathan Orellana Castro, Felipe Orellana Castro
Kommende forestillinger: I spilleplan til november (obs! Mange datoer er utsolgt!)
Anmeldelse av: Ole Petter Ribe

 

Jeg vet ikke hvor mye du vet om det å vokse opp i Groruddalen i blokk. Jeg vet ikke hvor mye du kan om Don Martin, Castro og Fela heller. Etter Blokk til blokk forstår du det sikkert ikke veldig mye mer, men du har i hvert fall blitt opplyst  om bredden og vidden i byen vår! Gjennom tirader av rim og aggressive hiphop-bars om trange kår og motvinds-oppvekst øst for Oslo S, kan vi skimte konturene av hovedstadens mangfold.

Bak de superraske og ofte ustoppelige rapp-tekstene, så finnes det altså slike Oslofortellinger. Ja, hvem hadde trodd! Det Norske Teateret gjør det mulig for oss å bli med inn i blokkoppgangen og inn i leilighetene, bak lukkede dører. Vi får virkelig leve oss inn i låt på låt, som en det skulle vært en sosialrealistisk musikal. Forestillingen gjennomsyres av en veldig tilgjengelighet til ofte ufortalte historier, uten å sugar-coate det alt for mye.

Romsås t-banestasjon rommer mange minner og blir derfor en sentral del av forestillingen. FOTO: Michael Ray Vera Cruz Angeles

Ved siden av meg er vennen min overbegeistret og kommer med små overbeviste godlyder og «aha mmm», som for å rappe med. Dette til tross for at han er vokst opp på Sørlandet, med søndagsskole og barnekor hver uke. Han dras enkelt inn i beretningene deres, hva som preget ungdomstiden, lidenskapen deres, og frustrasjonen mot en kommune som bruker millioner på Norges største stålampe, samtidig som ungdomsklubbene deres legges ned. Så kommer droppet, og beatsen og alle linjene, og da forstår man hva som ligger bak tekstene til disse gutta.

Det er kanskje mye å be om, men dette er en konsertform enhver artist burde vurdere. Og husk å gå på forestillingen – ikke glem det!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg