Det er lørdag kveld, og Teater Ungdom har tatt plass på Chat Noir. Stemningen i salen er livlig, og det er tydelig at latteren sitter lett selv før forestillingen har startet. Vi venter spent på at Sturla Berg-Johansen skal innta scenen, og vi gleder oss til å se hans nye show, #Den følelsen.
Berg-Johansen har et herlig scenetekke, og det er tydelig at han elsker det han gjør. FOTO: Marcus Støren.
Berg-Johansen er en fryd å se på scenen. Jeg har gode minner fra han som programleder på TV, samt en uforglemmelig prestasjon i Annie på Folketeatret, og han skuffer ikke denne gangen heller. Han har en herlig tilstedeværelse, og det er tydelig at han og scenen har blitt gode venner opp igjennom årene. Han er komfortabel og uformell, og han sjarmerer publikum i senk fra start til slutt. Gjennom forestillingen tar han oss med på en reise i hans eget liv. Han forteller om familien, steder han har besøkt, mennesker han har møtt og mennesker han har mistet. Det er ærlig, sårt, frekt og ikke minst morsomt. Vi ler av ting vi kanskje ikke burde le av, men Berg-Johansen ler like mye, så vi aksepterer våre mørke sider av humoren og lar oss lede videre. Vi blir med til en tantes begravelse, en flyttetur til Drammen og en reise til Afrika. Vi føler oss trygge i Berg-Johansens hender, og mot slutten av forestillingen er det nesten som vi kjenner han godt.
Scenen på Chat-Noir kan virke stor med bare en person på gulvet, men Berg-Johansen fyller rommet med personlighet og tilstedeværelse. FOTO: Stine Sørensen
Med seg på scenen har han med seg pianist Thorbjørn Kvamme og fiolinist Yeisy Rojas Rodríguez. De akkompagnerer med nydelig musikk når Berg-Johansen viser sine musikalske ferdigheter ved å ikke bare snakker om sine egne opplevelser, men også synge om dem! Vi gapskratter når han synger om hvordan han ikke vil trene, men heller sitte hjemme i sofaen med chips og brus. Vi kan relaterer oss i så mange av hans historier, og vi nikker og smiler med sidemannen i felles gjenkjennelse.
Det er foreløpig ingen nye spilledatoer for #Den følelsen, men om den skulle dukke opp igjen vil jeg absolutt anbefale turen. Noen av historiene og poengene setter av latteren høyest hos de litt eldre i publikum, men jeg vil allikevel råde ungdommen til å gå. Det er en forestilling med mye hjerte og sjarm, og det treffer de unge så vel som de gamle.