Sammen med Nøtteknekkeren, er nok Svanesjøen verdens mest kjente ballett. Den legendariske musikken til Tsjajkovskij og bilder av vakre ballerinaer med enkle, hvite hodeplagg er for mange selve bildet på ballett. Den Norske Opera og Ballett velger denne gangen å følge tradisjon. Det er hverken 5000 liter vann eller noen Natalie Portman på scenen, men en liten norsk vri er det allikevel blitt plass til. Helt, helt på slutten.
En klassisk ballett på en klassisk måte. Elegant og lekkert. FOTO: Erik Berg
24., 26., 27. og 30.januar. 1. og 7. februar 2019.
Historien er velkjent: Kjærligheten mellom en prins og en svanedronning forvikles av en trollmann med mektige krefter. Trollmannens datter forkledd som en sort svanedronning, fører til svik og fortapt kjærlighet. Det er store følelser som er umulig å unnslippe, med mindre man velger døden. Nasjonalballetten forteller historien på tradisjonelt vis. De tar oss med til slottet og til svanesjøen. De elskende tar sitt eget liv, men den onde trollmannens skjebne har fått en liten norsk vri.
Rollene presenteres i første del, bestående av prolog, akt 1 og akt 2. De cubanske danserne Yolanda Correa (som tidligere i år imponerte oss i Onegin) og Yoel Carreño danser rollene som de unge elskende, mens Aarne Kristian Ruutu er den onde Rothbart. Vi blir kjent med slottet, dronningens krav om at sønnen finner seg en kone, og den skumle, men vakre svanesjøen. Personlig opplever jeg første del som for lang. Det er mye som skal etableres, og alt gjøres med en umettelig appetitt på det vakre, elegante og anstendige. Ting skrider etter hverandre med den største selvfølgelighet, noe som kan oppleves som litt repetativt.
De tre hovedrollene, Prins Siegfried (Yoel Carreño), svanedronning Odette (Yolanda Correa og den onde trollmannen Rothbart (Aarne Kristian Ruutu). FOTO: Erik Berg
Etter første pause beveger vi oss inn i akt 3 hvor tempoet skrus betraktelig opp. Vi er tilbake på slottet og Yolanda Correa skal denne akten danse Rothbarts datter Odile, bedre kjent som den sorte svanen. Correa har en tilstedeværelse og mykhet som sammen med Ruutus enkle og harde Rothbartskikkelse fungerer perfekt. Det er lett å forstå at den stakkars Prins Siegfried går rett i fella. De tre hovedrolleinnehaverne imponerer stort med sine markante karakterer, mens Operaen skaper en perfekt og overdådig ramme. Her spares det ikke på noe!
Det er kanskje ikke så rart at Den Norske Opera og Ballett satser knallhardt på denne oppsetningen. Billettene flyr unna, og forestillingen har allerede fått spilldatoer så langt frem som i februar 2019. Dette er en klassiker som mange vil ha en bit av, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor.
Denne fire akter lange balletten avsluttes i svanesjøen. De unge elskende kjemper mot Rothbart i en hektisk og underholdende kampdans. Til slutt forstår de at deres kjærlighet ikke utstår en sjanse og de kaster seg ned fra klippen. I neste øyeblikk gjør Rothbart seg klar til å triumfere, men bak ham går solen opp…
Solen går opp bak svanene, mens Rothbart fremdeles befinner seg på klippen. FOTO: Erik Berg
Den Norske Opera og Balletts oppsetning av Svanesjøen gir publikum tidløs eleganse. Dette er slik ballett tradisjonelt sett skal være. Korrekt, vakkert og velspilt. De gir ikke publikum noen store utfordringer. Starten oppleves derfor litt flat- men det kommer seg. Og alt som gjenstår etter første pause er virkelig magisk. Det er ikke uten grunn at hovedsalen fylles til randen helt uti februar 2019.
