“Å være født i Norge er et stort privilegium,” sier Teatersjef Janne Langaas, og er tydelig i sin presentasjon av forestillingen HELLO. Hun forteller videre om de som ikke er så heldige, at man må åpne øynene, og om de som har bygget seg et nytt liv. Hun avslutter med å skrive, “Norge har plass til dem”. Jeg må innrømme at jeg får frysninger på ryggen når jeg skriver de ordene, og det er ikke uten grunn.
De tre danserne danser og forteller sine historier. FOTO: Lise skjæraasen
Om vi ønsker å innse det eller ei, så lever vi i en tid hvor ord som “vi” og “de” brukes mye. Folk kalles lykkejegere og blir fortalt at de blir båret på gullstol. Teater Innlandet, koreograf Therese Slob og teatersjef Janne Langaas treffer derfor spikeren på hodet når de henvender seg til ungdom. Uten tvil og nøling, uten lange avregninger eller diskusjoner om hjelp her eller der, helt kompromissløst sier de “Norge har plass”.
Hello handler om å se hverandre og om å møtes som mennesker. Tre dansere forteller sine historier. Tre dansere med ulik bakgrunn og som ikke ser ut som en klassisk Ola Nordmann. De forteller om flukt og om kampen for et bedre liv. Det formidles via dans, film, musikk og replikker. Forestillingen er direkte og tydelig – her skal historiene frem koste hva det koste vil.
Abir Alyousofi leverer en overbevisende innsats. FOTO: Lise skjæraasen
Therese innfører en rekke virkemidler fra teateret inn i denne dans/teater-hybriden. Rekvisitter og tekst brukes flittig, men det er når de danser at de tre aktørene virkelig får skinne. Her får vi også se noen smil innimellom. Det er godt for dans skal jo også være gøy. Teksten er tidvis litt vel banal og fremførelsen av den også litt enveis. Da mistes litt av dybden som ligger under. Kanskje kunne noen sekvenser (spesielt midtveis) vært løst på en litt smidigere og mer finurlig måte. Ting flyttes på og av scenen fremfor å oppstå og forsvinne. For det blir virkelig magisk når ting daler ned fra himmelen og danserne får danse følelsene fremfor å si de høyt.
Alt i alt kan jeg trygt si at jeg tror på HELLO. Jeg tror det er viktig å formidle slike historier, spesielt til ungdom, og jeg tror at slike forestillinger kan være med på å endre holdninger og hjelpe folk med å møte hverandre som mennesker. De siste 15 minuttene er dessuten helt magiske, og budskapet som ligger bak vokser og vokser i bakhodet utover i de sene nattetimer etter at jeg har kommet meg hjem fra teateret. Derfor vil jeg gratulere Teater Innlandet med en viktig og flott produksjon, og for en viktig og flott målgruppe. Dette er en forestilling for Teaterungdom!
