Hva skjer med godt bevarte hemmeligheter når de kommer for en dag? Enten det er frivillig eller ikke. I 2015 var det 70 år siden andre verdenskrigs slutt, og det norske landssvikarkivet ble offentliggjort. Astrid vervet seg til Tysk Røde Kors og har i all ettertid skjult det for sine nærmeste. Men på sine eldre dager blir hun tvunget til å dykke ned i fortiden igjen.
Sannheten kommer for en dag i Sviker f.v Ola Magnus Gjermshus og Nina Sele. FOTO: Sabina Jacobsson
Scenen i Teater Manu er dekket av hvite laken som henger loddrett ned fra taket. Scenografien er enkel, og desto mer virkningsfull. Blant lakenene danser to skikkelser grasiøst over gulvet. Det viser seg å være Astrid og pleieren hennes Henrik. Han er den eneste Astrid treffer, ellers holder hun seg stort sett for seg selv.
«De kalte oss for engler,» smiler hun. «Engelen Astrid.»
Plutselig en dag står Astrid sønn, Thorbjørn, på døren og forlanger svar. Hvorfor var hun aldri der for ham som barn? Hvor forsvant hun hen? Hva gjorde hun? Hvorfor var hun så sint?
Astrids liv blandes sammen. Fortiden, nåtid og livet etter døden, hun vet nesten ikke hva som er hva lenger.
Astrids fortid blandes med nåtiden, rollen portretteres glimrende av Nina Sele. FOTO: Sabina Jacobsson
«Hva skal en gjøre når en er ødelagt?», spør Astrid på et tidspunkt i forestillingen. Replikken står igjen som en oppsummering. Krigens engler blir dømt for landssvik og må leve med å bli dømt for noe de trodde var den gode gjerning.
Hvordan skal de kunne leve livet sitt videre etter det?
Sviker er et mesterverk fra ende til annen. Manuset er poetisk og skuespillerprestasjonene virkelig noe av det beste jeg har opplevd.
Hver av skuespillerne gestalter fire roller. Han er Astrids tyske kjæreste, ektemann, sønn og hjelpepleier, mens hun spiller fire forskjellige stadier i sitt eget liv. Sceneskiftene er umerkelige og mesterlig gjort, og handlingen spilles helt sømløst.
Oppsetningens øvrige elementer rammer inn forestillingen på en måte som får det til å føles organisk, og alt klaffer.
Jeg vil gjerne gi denne forestillingen mine aller varmeste anbefalinger, og skulle selv gjerne sett den både en og to ganger til. Den er rett og slett et mesterverk, og for meg er dette et eksempel på hvor bra teater kan være.
