Kultur. En tittel som sier alt og ingenting. Dette kan være nesten hva som helst, faktisk. Det vi vet, er at forestillingen spilles på Latter og at Pernille Sørensen står på scenen. Kan det bli noe annet enn gøy?
Man får litt følelsen av å være i Harry Potter når statuene på bildene plutselig beveger på seg.
Med en så bred tittel er det vanskelig å vite hva man skal forvente, men vi får fort servert en slags plan – høykultur vs lavkultur. Hva er hva, og hvem tilhører de forskjellige gruppene? Det blir fort konstatert at stand up er lavkultur, mens opera er høykultur – for å dekke noen av ytterpunktene. Likevel kan høykulturelle folk se på lavkultur, og omvendt. Her er det bare å holde tunga rett i munnen! De høykulturelle er tålmodige. De går på opera, museer og kunstutstillinger. Vi får høre noen elleville historier om hvordan det er å ha med barn på museum, og hvordan man som forelder noen ganger tenker litt for høyt. Når det i tillegg blir påpekt under en av historiene at “dette er faktisk helt sant”, hyler publikum enda høyere av latter.
Det er ganske gøy å observere hvordan publikum kollektivt kaster seg fremover hver gang det kommer en god punchline, og de er det mange av! Pernille Sørensen tar oss med på en kulturell reise, hvor ordet kultur blir nevnt i omtrent hver setning, uten at vi på noe vis går lei. Dette er et omfattende ord som kan favne mye. Det er fascinerende å se en forestilling som handler om så mye forskjellig, men samtidig har så smoothe overganger. Fra å snakke om gamle engelske dronninger er det ikke lang vei til dagens bloggere. Historien om kvinnenes utvikling i Norge tar oss fra stemmerett i 1913 til silikonpupper på 2000-tallet. Det er mye snakk om kvinner, kropp og temaer som normalt gjør folk ukomfortable, men Pernille Sørensen får det til å virke helt naturlig.
Pianoet er med i et ganske overraskende avslutningsnummer.
I løpet av en drøy time, har jeg fått en god dose kultur, med mye latter på kjøpet. Jeg digger Pernille Sørensen og storkoser meg på denne forestillingen! Det er gøy å se en forestilling med så god flyt, og punchline på punchline. Forestillingen er nok ikke direkte rettet mot ungdom, men den tar opp så mange forskjellige temaer at alle har noe de kan kjenne seg igjen i. Det er gode referanser, og selv om jeg falt ut på noen av de politiske greiene, sitter jeg fortsatt igjen med en kjempegod opplevelse!