Staaloe

Lørdag formiddag var det mange som hadde funnet veien til Samisk hus for å få oppleve historien om Staaloe, en mytologisk skikkelse fra samisk folklore. Huset ligger sentralt i Oslo, og skuespiller Marianne Kappfjell ønsker velkommen til forestilling. Hun vinker alle barn så langt frem i den lille salen som mulig. Hun advarer om at det kan komme til å bli skummelt, men ikke så skummelt.


Det er dramatisk stemning på Samisk hus Oslo når Staaloe inntar scenen. FOTO: Bjørn Leirvik

Tittel: Staaloe
Hvor/Når: Samisk hus Oslo 1.september
En forestilling av: Åarjelhsaemien Teatere og Gærjah- sørsamisk bok-og kulturbuss
Regi/konsult: Leammuid Biret Rávdná og Cecilia Persson           Tekst: Marianne Kappfjell og Cecilie Perssoon
Rekvisitter/Staaloebrura: Kari Britt Nilsen                                     Dukke/Staaloe: Grete Larsen
Medvirkende: Marianne Kappfjell
Anmeldelse av: Elin Wettergreen Værvågen

Trollet Staaloe bor i skogen utenfor en liten samisk landsby. Han liker å plage samene ved å gjøre avlingene deres dårlige, dyrene deres syke, kreve inn skatter og i ytterste konsekvens drepe dem. Den samiske bosetningen frykter Staaloe og gjør alt de kan for å unngå hans vrede. Bortsett fra den unge, dumdristige Kauras. Han er ikke redd for Staaloe og bestemmer seg for å beseire det uredelige vesenet.

Marianne Kappfjell gestalter alle forestillingens fire roller i strålende samspill med publikum. De dynamiske skiftene mellom karakterer imponerer og underholder, og treffer målgruppen godt. Først og fremst barna, men også de voksne, ler, gisper og engasjerer seg gjennom den gode halvtimen forestillingen varer.

Det er utrolig fint å se hvordan denne forestillingen, som er et samarbeid mellom den sørsamiske bokbussen Gærjah og Åarjelhsaemien Teatere AS, tar opp og forvalter den muntlig overleverte samiske folkloretradisjonen. Disse historiene, som har vandret fra øre til munn i alle år, lærer barn om folkevett og forstand, og den unge Kauras er bemerkelsesverdig lik vår egen Espen Askeladd.

Folkloren forvalter en viktig del av vår kulturarv, og i fortellingen om Staaloe gjøres det på en veldig fin måte. Det var skummelt, men heldigvis ikke så skummelt.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg