Ibsenfestivalen: Hedda Gabler

Hedda Gabler har danset seg trett. Hun gifter seg med Jørgen Tesman som gir henne drømmehuset. Bryllupsreisen blir gjennomført og alt Hedda Tesman har igjen å more seg med, er sin fars gamle pistoler. To “venner” fra tidligere dukker plutselig opp i byen. Det slår gnister, både mellom menneskene og i General Gablers gamle pistoler.


Kjersti Botn Sandal  spiller den legendariske rollen som Hedda Tesman (Gabler) FOTO: Erika Hebbert

Tittel: Hedda Gabler
Hvor/Når: Nationaltheatret, Torshovteatret tirsdag 11.september
Av: Henrik Ibsen                    Dramaturgi og bearbeidelse: Mari Vatne Kjelstadli          Regi: Sofia Jupither
Scenograf: Erlend Birkeland         Kostymedesign: Ellen Ystehede            Maskør: Wibke Schuler       Lysdesign: Phillip Isaksen
Medvirkende: Kjersti Botn Sandal, Hermann Sabado, Trond Espen Siem, Marika Enstad, Hanna-Maria Vea Grønneberg, Benjamin Helstad
Kommende forestillinger: spilles til og med 27.oktober
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä

Vi tar trappene opp til den intime sirkelformede teatersalen på Torshov. Svenske Sofia Jupither har satt seg i registolen, klar for å gi oss sin Hedda Gabler. Dette mesterverket, skrevet av Henrik Ibsen, er klart for Ibsenfestivalen 2018. Scenografien er enkel. En rund sofa med hyller på utsiden. Mange inn og utganger å benytte seg av, men alt av handling foregår i dette ene rommet, over et døgn. Det hele er intenst og livsfarlig.


Hjemme fra bryllupsreisen og gamle tanter kommer på besøk. f.v. Marike Enstad, Hermann Sabado og Kjesti Botn Sandal. FOTO: Erika Hebbert

Forestillingen er en tradisjonell tolkning av Ibsen. Her får teksten og skuespillerne stå i sentrum. Kjersti Botn Sandal gjør sin Hedda til en usikker og søkende sjel som biter når hun føler hun må og trekker seg unna om hun tenker det er til det beste. Hun er lojal til beinet, og kjemper mot indre demoner så vel som ytre. Hennes mann, Jørgen Tesman, spilles strålende av Hermann Sabado. Også han er overraskende sympatisk og naiv overfor kvinnen han etterlater seg hjemme. Jeg tror virkelig på at han elsker sin Hedda, det er bare så mye han må gjøre hele tiden. Her er tanter, jobb og venner. Tiden strekker ikke til. De resterende rollene spilles også godt i en forestilling som best kan beskrives som solid.

Det er lenge siden jeg har sett en så tradisjonell teaterforestilling, noe som på et plan oppleves forfriskende. Teksten blir tatt på alvor og får være det bærende elementet. Det siste minuttet er et lite øyeblikk teatermagi, verdt turen alene. Så gjenstår spørsmålet om dette er en forestilling for ungdom. Jeg kan vel svare tja på det. Jeg liker tradisjonelt teater og Ibsen, det har jeg gjort fra jeg var 10 år, sånn sett kan jeg svare ja. Men dette er ikke en forestilling laget for ungdom, eller som strekker seg langt for å trekke et yngre segment. Dette er rett og slett en solid Hedda Gabler produksjon, hvor Henrik Ibsen får være den virkelige stjernen. Perfekt når det er Ibsenfestival!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg