Det går betre no

«Hei jeg heter Bjarte og jeg har angst». Starten på enmannsforestillingen og teaterdebuten til Bjarte Tjøstheim er rett på sak. Det er vel heller ingen hemmelighet at radioresepsjonstjernen sliter med angst og panikk, men nå står han altså alene på Det Norske Teatret og sier det. Klarer man det når man ikke engang klarer å handle på butikken?


Bjarte Tjøstheim kommer inn som superstjerne, og viser oss på sin menneskelige måte at han er det. FOTO: Siren Høyland Sæter 

Tittel: Det går betre no
Av og med: Bjarte Tjøstheim
Regi: Thomas Giertsen
Scenografi og kostymedesign: Mia Runningen     Lysdesigner: Per Willy Liholm
Dramaturg: Ingrid Weme Nilsen                               Regiassistent: Karina Aase
Kommende forestillinger: I spilleplan til mars 2019
Anmeldelse av: Mari Noodt

Mange har kanskje hørt Tjøstheim fortelle om sine psykiske plager på radio. Og ja, jeg tror det er innafor å kalle det plager i denne sammenheng. For ifølge hovedpersonen er forestillingen en blodig hevn mot angsten. Den er ingen venn. I podcasten Sånn er du analyseres Tjøstheims personlighet, og han forteller om nevroser og panikkanfall. I intervjuer uttaler han seg om sin tålmodige og snille kone som alltid er der i tunge tider. Vi kan høre og lese historien hans, så hvorfor skal vi se det på teater også? Jeg vil gi deg tre gode grunner:

1. Tjøstheim gir et realistisk bilde av hvordan det er å leve med angst. Vi vet jo at dette ikke er skuespill, for vi kjenner til historien. Dette er det ekte livet og det er ganske hardt når man i utgangspunktet er redd for å leve. Det viser Tjøstheim oss mesterlig gjennom sin framstilling av helt hverdagslige gjøremål. I samspill med lys og lyddesign, får vi virkelig en følelse av hvordan det er å stå midt i redselen – ved kassa på Rema 1000, eller i rakfisklag.


Det er ikke barebare å gå på butikken for en som er redd for alt. FOTO: Siren Høyland Sæter

2. Vi, psykisk friske eller ei, trenger å se dette. Ved å konkretisere angsten for oss, fungerer forestillingen nærmest som folkeopplysning. Vi observerer hvordan angst kan føles og uttrykkes for et menneske, og får dermed en dypere innsikt. Alvoret i å takle en så overveldende redsel blir tydelig, og jeg tror mange som ser forestillingen vil være mer forsiktig med bruken av ordet «angst». Det skylder vi Bjarte og andre som hver dag må kjempe med den.

3. Teateret har mulighet til å gi Tjøstheims historie en ny dimensjon: Visualitet. Som publikummer i teatret får vi se det vi har lest og hørt. Bjarte står der på scene 2, og viser oss med sin egen kropp hvordan angsten bosetter seg i han. På den måten kan heller ikke vi ta avstand fra det ubehagelige. Vi må se hvordan kroppen vrir seg om natta, hvordan alkoholen slukker frykten, hvordan Kristin beroliger, hvordan bønner ikke høres… Det vekker empatien i oss å se et menneske lide, mer enn det gjør når vi leser eller hører om det. Det er teatrets styrke.


I Det går betre no viser Tjøstheim oss alle sidene av det å slite med panikkangst. Også de gangene man helst ikke vil leve mer. FOTO: Siren Høyland Sæter

Det går betre no er ikke en storskala teaterforestilling, men det er en storslagen opptreden av Bjarte Tjøstheim. Det er beundringsverdig å se han snuble litt i teksten, men hente seg inn og komme seg videre med fullt fokus. Det er morsomt å se han beholde sin velkjente humor. Det er rørende at hele forestillingen nærmest er en ode til Kristin. Det er så imponerende å se at en mann med lammende frykt, kan stå på en scene og levere alt dette.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg