Hun har kanskje null i biologi, men hvor vanskelig kan det egentlig være å være lærer? Ganske lett tenker Marit Voldsæter i det hun inntar klasserommet som lærervikar. En rekke fag skal gjennomgås, alt fra KRL og samfunnsfag til gym og skolekjøkken, også biologi da. Som handler om å få pult! Telefonen ringer, mamma er endelig stolt. For lærer, det er en ordentlig jobb.
Forestillingen har falt i smak hos Bergenspressen, det er ikke uten grunn. FOTO: Magnus Wintersborg
Utgangspunktet i Null i biologi er meget smart, hvor vanskelig kan det egentlig være å være lærer? Gjennom en drøy time viser Marit Voldsæter gjennom sine mange feil, til “klassen” (altså publikum), nøyaktig hvor vanskelig det kan være. Slik at hun kan avslutte det hele med en hyllest til alle landets lærere. Et genialt regikonsept. Det er befriende å se stand-up aktig komedie satt inn i en tydelig ramme. Å se komikeren innta en så tydelig rolle, åpner opp for nye observasjoner og nye humorgrep. Null i biologi er sånn sett en suksess allerede før man tar tak i humoren.
For Marit er morsom. Tidvis veldig morsom. Aller morsomst er hun i de sekvensene hvor hun tør å være vulgær. Der hun banner og sverter og snakker nordlandsk. I de bolkene hvor hun mister fatningen og bare kjører på (hun er jo tross alt bergenser).
Snusboksen er med! FOTO: Magnus Wintersborg
Det er mange ting man skal innom i løpet av denne drøye timen. Fagene er mange. I tillegg kommer inspeksjon, kluss med teknologien, samtaler med mor og vippsrot med datter. Rett og slett litt for mye. Her kunne regien med fordel vært strammere. En ren biologitime kunne fort blitt enda morsommere enn denne komprimerte skoledagen. Det er heller ikke til å stikke inn under en stol at forestillingen er et realt publikumsfrieri til Bergen by og dens befolkning. Osloborgerne er kanskje ikke så opptatt av Azar Karadas og Lars Arne Nilsen.
Når det er sagt, er Null i biologi gjennomarbeidet og proff til fingerspissene. Dette er grundig, godt håndverk. Marit Voldsæter er utvilsomt en artig dame som vet å begeistre mange. I salen sitter en stor gruppe godt voksne folk og ler, mens de koser seg med litt for mange glass vin. Dette er nok en forestilling som egner seg bedre for de på 50, enn de på 15, og er nok ikke laget spesielt med tanke på Teaterungdom. Men er du en ung bergenser i hovedstaden, og kanskje attpåtil lærerstudent, da vil du nok kunne le godt av Null i biologi.
