Det er november, men julen har allikevel begynt å vise sitt ansikt her til lands. Butikkene bugner med julebrus og pepperkaker, julebord-sesongen er godt i gang, og på Oslo Nye Teater får du servert julestemning til den store gullmedaljen. Både voksne og barn blir sjarmert i senk når teateret presenterer høstens store juleeventyr, Snøfall.
Snøfall forteller historien om foreldreløse Selma (Mordal) som mest av alt ønsker seg en familie. Det får hun i form av bestefar Julius: FOTO: Bård Gundersen
Mange kjenner kanskje igjen tittelen, og det med god grunn. Snøfall dukket først opp som årets julekalender på NRK i 2016 – til stor begeistring fra både kritikere og publikum. Da var det pappa Klaus Hagerup, døtrene Hanne og Hilde, og Synne Teksum som sto for manuset. Teksum hadde også regien. Nå har Hanne og Hilde kjevlet 24 episoder ned til en to-timers lang familieforestilling, og Teksum har igjen tatt på regi(nisse)lua. Det høres kanskje umulig ut, men resultatet er en stram og god fortelling! Den er stappfull av barnlig glede, herlig julemagi og kanskje mest imponerende – en viktig lærdom om familie og tilgivelse.
Historien er full av varme og sjarm. Foreldreløse Selma tror ikke på julenissen, men skriver allikevel et brev til han hvor hun innrømmer sitt høyeste ønske: en familie. Til vanlig bor hun med hunden Casper hos Ruth, som verken har peiling på barn eller hund. Men Selma finner raskt ut at julenissen ikke bare er ekte, han er faktisk bestefaren hennes. Som barna fra Narnia, reiser hun gjennom et skap og havner i Snøfall – byen hvor bestefar Julius (julenissen) bor sammen med alle småalvene sine. Selma får familien hun alltid ønsket seg og vi gleder oss over julemirakelet. Men det viser seg at juleidyllen kan slå sprekker, selv i Snøfall. Julius blir kidnappet av sin ambisiøse og bitre assistent Winter, så Selma og hennes nye venner må finne Julius før 24. desember – ellers blir hele julen ødelagt.
Winter (Vermeli) er lei av “julebøll” og bråk. Han bestemmer seg for å ta over jobben som julenissen. Foto: Bård Gundersen
Det er en fantastisk gjeng med skuespillere som forteller historien på scenen. Emilie Mordal spiller Selma med et barnlig uttrykk og er både sårbar og tøff på samme tid. Vi kjøper at hun er tolv år uten spørsmål. Trond Høvik er den bamsete og snille julenissen vi alle ser for oss og Johannes Joner bruker hele kroppen i rollen som oppfinneren IQ. Ida Elisa Broch og Olavus Frostad Udbye spiller småalvene som hjelper Selma med å finne Julius, og det gjør de med utmerket tilstedeværelse og gjenkjennelige karakterer. Tarjei Sandvik Moe og Andreas Stoltenberg Granerud briljerer i sine komiske biroller og alle barneskuespillerne er herlige å se på scenen.
Fortellingens store stjerner er allikevel Peter Vermeli I rollen som Winter, og Helle Haugen i rollen som Ruth. Vermeli har en fantastisk mimikk og den bruker han for alt den er verdt. Han er en skurk som er mer patetisk enn ond, men han klarer likevel å få sympati av sitt publikum. Mot slutten blir han avslørt som den sleipingen han er, men Julius velger allikevel å tilgi han. Nok et julemirakel!
Haugen spiller den noe nevrotiske og tilsynelatende ufølsomme Ruth, men så fort hun innser at Selma er borte, våkner en lenge undertrykt morskjærlighet. Hennes emosjonelle reise fra avisende forsørger til ulykkelig foreldrefigur, er så rørende og ekte at vi blir oppriktig glade når Selma velger å forlate Snøfall slik at hun kan komme hjem.
Nabogutten Håkon (Sande Moe) er fast bestemt på å muntre opp Ruth (Haugen) med litt julestemning. Foto: Bård Gundersen
Henrik Skram tar sin originalmusikk fra serien og tilpasser den teatret. Den flyter upåklagelig inn i spill og historie, og julestemningen blir opphøyd uten at musikken gjør noe voldsomt ut av seg. Sangene er lette og fengende, og barna lar seg rive med. Oslo Nye tar i bruk sin fantastiske etasje-scene, og veksler mellom Snøfall og VU (Vår Verden) med imponerende skift. Det blir tatt i bruk mange finurlige grep på scenen som stadig får meg til å spørre meg selv: “hvordan gjorde de det?” Det er herlig teatermagi som skaper like herlig julemagi.
Snøfall er for folk i alle aldre, fra de yngste til de eldste. Alle generasjoner var til stede under torsdagens premiere, og det så ut som de alle koste seg like mye. Er du gira på en juleforestilling i år, så burde Snøfall helt klart være første valget. Jeg garanterer julestemning!
