Forrige helg skjedde det noe herlig. Teaterungdom fikk være publikum igjen. Ikke foran pc-skjermen, men fysisk tilstede på Oslo Teatersenter. Med fysiske aktører som leverte levende kunst til meg og et annet fremmed menneske som også var publikummer. Et friskt pust i et teater-Norge som har stått stille i ukesvis, og et friskt pust til en sjel som har savnet scenekunsten.
Tittel: Mellom husets fire vegger
Hvor/Når: Oslo Teatersenter, søndag 3. mai.
Konsept og ide: Evelyn Hilleren Finne. Regi: Eva Rosemarijn
Med: Tonje Brattås, Evelyn Hilleren Finne, Christina Marie Hjelén Strøm, Siriann Petronella Berdal, Tonje Sannes og Casandra Simon
Prosjektleder: Lise Andrea Grimelund-Kjelsen. Tekst “Minner”: Kamilla Danielsen
Produsert av: Oslo Teatersenter under Kunstellasjoner del 2.
Kommende forestillinger: Ingen kommende forestillinger. Ny konstellasjon hver helg, følg med her for mer info.
Anmeldelse av: Stine Sørensen
Da Oslo Teatersenter ble satt på vent i likhet med de andre teaterinstitusjonene, tok det ikke lang tid før det begynte å krible i hendene etter å lage kunst igjen. Men hvordan skulle det gå til? Kulturarrangementer var fy fy med tanke på smittevern og publikum, og med restriksjoner på antall mennesker og avstand mellom dem, kunne man ikke sette i gang å øve på større ting.
Resultatet ble kunstellasjoner. Et nyord sammensatt av “kunst” og “konstellasjoner”. De ansatte på huset inviterte profesjonelle kunstnere til å ta del i et kunstprosjekt som lot seg gjennomføre i korona-tiden, og det som først var møter på zoom utviklet seg til personlige møter i små grupper. Sammen utviklet de prosjektet som nå går inn i sin tredje helg med kunstellasjoner. Hver uke samles ulike kunstnere for å lage en teateropplevelse som vises i helgen. Maksgrensen på publikum er tre, slik at det skal gå an å holde anbefalt avstand, og scenen er forskjellige rom på Oslo Teatersenter. Jeg var tilstede i helg nummer to, og kunstellasjonen hadde fått navnet Mellom husets fire vegger.
En guide leder oss gjennom denne vandre-kunsten. Første rom er et slitt bad. I dusjbåsen lengst fra døren står en danser med ryggen til. Hun beveger seg til lyden av vann som renner i vasken. Utrykket er en intens vask som etterhvert flytter seg ut fra båsen. Følelsen av å være tilstede og få servert utøvende kunst var så altoppslukende at det tok noen sekunder før jeg tenkte på hvorvidt det nå var god nok avstand mellom oss. Det er slikt man har blitt så oppmerksom på i disse dager, men i møte med kunsten kjente jeg igjen på opplevelsen av at det virkelig liv fikk slippe taket. En takknemlig erfaring som sårt har blitt savnet.
Videre møter man en ung kvinne som lager videoer på nett. Sminke, hår og glitrende topp er på plass, mens i blindsonen ser vi joggebukse og et rotete rom. “Remember to eat healthy”, smiler hun inn i kameraet mens gamle godteripapirer ligger slengt på gulvet. Den klassiske kontrasten mellom det virkelige og digitale livet. Samme skuespiller kommer senere inn i et rom hvor to prostituerte håndterer sin nye hverdag. De foretrukne kundene har avlyst og man må ta til takke med de man kan for å fylle lommeboken.
Guiden tar oss med til små knipper av menneskers liv i korona-hverdagen. En eldre, enslig dame finner ikke katten sin og bruker tiden til å betrakte naboer gjennom vinduet. En ung mor har søkt tilflukt i skogen og to dansere uttrykker isolasjon på linjer av teip. Den røde tråden er korona, og en god dramaturgisk sans har også gjort at øyeblikkene henger bra sammen. Det blir en tydelig reise mellom livene, og ikke bare tilfeldige besøk.
Mellom husets fire vegger presenterer egentlig ingenting nytt på scenegulvet, men de viser at det fortsatt er mulig å lage fysisk kunst i en tid hvor alle andre løper til arkivene for å finne noe de kan vise digitalt. Jeg gir en rungende applaus til Oslo Teatersenter som viser at selv ikke en pandemi kan stoppe kunsten. Kunstnerne bak Mellom husets fire vegger er alle unge, og det viser til en knallsterk bærebjelke i det norske kulturfeltet. Stå på Oslo Teatersenter!