Nesbrurevyen: Krakket

Vi møter en rik familie med en innesperret sosialistisk sønn. Han rømmer og møter en russisk kommunist som viser seg å være Steinar fra Ekeberg. Familien finner sammen, Stortinget blir ikke sprengt og “Vi er samla”. Happy ending på årets Nesbrurevy med andre ord. Humoren går i stor grad ut på bruk av parykker, dialekter, rart kroppsspråk og bart. På et punkt tror jeg vi skal le av en kåt gris som sikler etter flyvertinner. Har vi virkelig ikke kommet lenger?

Det kommunistiske møtet inneholder herlig bakspill av Kristian Fabricio Tveiten, Maria Kleven og Ingunn Wettre. Et lyspunkt i en ellers blek revy. FOTO: Kristin Guthe

Tittel: Krakket
Hvor/når: Nesbru vgs., 25. februar
Revysjef: Wilhelm Grande Guldteig
Skuespillere: Stephan Rikter-Svendsen, Sindre Lauritzen, Thomas Normann, Jørgen Moen, Martin Kolberg, Mariatu Jalloh, Maria Kleven, Fanny Tandberg, Sofie Fjørtoft, Kristian Fabricio Tveiten, Ingunn Skjellestad Wettre, Assad Mohamed, Sofie Hennie-Nilsen
Kommende forestillinger: Spilles frem til og med 28. februar
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä

Problemene med årets Nesbrurevy er mange og ganske omfattende. Gjennomgående savner jeg smil. Det ser ikke ut til at aktørene trives på scenen, og da blir det vanskelig å kose seg i salen også. Sparket mot “de rike” er ganske famlende og jeg sliter med å se koblingen til Krakket som både er tittelen, og som varsles i en introvideo (som egentlig er ganske god). De mange referansene til #MeToo blir for enkle og rare. Alt i alt er det veldig lite jeg forstår av denne revyen.

Enkle grep kunne blitt gjort for å løfte Krakket. Flere på scenen under sangnumrene for eksempel. Når alle er på plass i sluttnummeret virker skuespillerne tryggere. Mer bakspill kunne også løftet flere sketsjer. Statistene under det kommunistiske møtet viser hvor enkelt dette kan gjøres.

Rik far, litt gøy, men ikke morsomt nok. FOTO: Kristin Guthe

Høydepunktet blir for meg den velspilte åpningen av andre akt hvor bandet får vist seg frem. De koser seg på scenen, smiler og spiller godt. Utenom dette er det egentlig ganske få lyspunkter.

Revyene har en unik posisjon på skolene i og omkring Oslo. Samholdet de skaper på tvers av linjer, klasser og trinn skal ikke undervurderes. Det er flott å se at det investeres så mye energi og interesse i revyene rundt omkring i byen vår. Så det er mye fint å si om revy, ganske lite fint å si om Nesbrurevyen 2019.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg