“Hva skjer hvis man gir en gjeng vaskeekte musikalnerder én uke på å presentere en musikal som aldri før har blitt satt opp i Norge? I MusikalLab inviteres 6 skuespillere og musikalartister til å fritt leke seg med et manus i en hel uke. Det skal oversettes til norsk, dramatiseres og koreograferes. Resultatet blir en stuntforestilling i Teaterkjeller’n med nytt manus for hver gang. Velkommen til et nerdete og musikalsk laboratorium med høy showfaktor, og som ingen riktig vet hvordan blir.”
Tittel: MusikalLab
Hvor/Når: Oslo Nye Teater, Teaterkjeller’n 26.mars. Premiere
Medvirkende: Simon Revholt, Hans Marius Hoff Mittet, Ingvild Holthe Bygdnes, Sindre Postholm, Henriette Faye-Schjøll, Hanne Skille Reitan (ensemblet kan variere fra gang til gang, disse er listet opp som medvirkende på Oslo Nye sine hjemmesider)
Kommende forestillinger: 25.september og 29.oktober
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä
Hvordan kan man beskrive noe som er nytt hver gang? Har det i det hele tatt noe for seg å forsøke å anmelde improviserte forestillinger eller konsepter som vil ha ulike innhold fra gang til gang? Hvordan skal man presentere det? Vi har lært oss et lite triks: Vi låner ord fra de som kjenner produktet best. Ingressen er hentet fra Oslo Nye Teater sine egne hjemmesider.
I Centralteatrets underetasje finner man Teaterkjeller’n – Et trivelig lokale med bord, båser, bar og en liten intim scene. Det er lavt under taket, trangt om plassen og rommet innbyr til lekne og upretensiøse forestillinger. Scenen har etterhvert utviklet seg til å bli et slags ungdomsalibi for Oslo Nye. Det kan vi like.
MusikalLab er gøy! Jeg er mektig imponert. Denne kvelden får vi servert musikalen om IKEA-gründer Kamprad. Med seg på scenen har skuespillerne to musikere, herlig energi, manus som de åpent bærer med seg og enkle rekvisitter og kostymer. Det svinger.
Akkurat denne kvelden i Teaterkjeller’n er et godt eksempel på hvorfor vi velger å se og skrive om slike forestillinger. Det er ikke selve manuset som gjør forestillingen så bra, heller ikke lokalet eller rekvisittene. Det er aktørene på scenen og den stemningen de skaper. De er knallgode! I tillegg er konseptet herlig lekent og ungdommelig. Vi er langt unna dresskledde herrer og kvinner i lange ballkjoler. Her er lek og gøy og MusikalLab-stemning så det holder. Den vil være her uansett om det er IKEA eller noe annet det synges og spilles om.
Hurra for dette konseptet! Og hurra for skuespillerne som skaper dette produktet nesten helt på egen hånd, moro! MusikalLab er tilbake til høsten… Teaterungdom, dette er godsaker for dere!
