Kværnerbyen. Fyrhuset. Rastløs. Et husholdningsliv. Truls. Paranoid schizofreni. Anoreksi. Nu kör vi. De sier det best selv: “Vi er Rastløs. Vi liker teater. Vi liker dere. Håper dere liker oss”.
Det er vanskelig å leve et vanlig husholdningsliv når hodet ikke alltid henger helt sammen. FOTO: Ole Hallvard Kveseth
For andre gang inntar Teaterungdom salen under en Rastløs produksjon. Denne gangen er det Rastløs i samarbeid med skuespillerne/manusforfatterne Johan Sigmundstad og Fabian Christensen, som presenterer Et husholdningsliv. Truls har fått påvist lidelsen paranoid schizofreni. Det gir noen problemer i hverdagen. Hvordan kan man skille de virkelige stemmene fra de uvirkelige? Hvordan kan man leve uten å passe inn? Hvordan kan man spise, når man vet, helt oppriktig vet, at all mat er forgiftet? Truls vil aldri kunne leve et husholdningsliv, men betyr det at livet ikke er verdt å leve?
Rastløs produksjon er en fri teatergruppe med base i Oslo. De lager teater for ungdom og unge voksne. De tror på det å møtes i teaterrommet, lage en sosial møteplass hvor man kan granske og speile dagens samfunn. De vil løfte frem unge scenekunstnere og bruke teatret som en stemme for de som ofte ikke blir hørt. Man trenger ikke være rakettforsker for å finne ut at konseptet Rastløs får terningkast 6 av oss!
Begge de to skuespillerne spiller rollen som Truls, truck og engasjement står sentralt for de begge. f.v. Fabian Christensen og Johan Sigmundstad. FOTO: Ingrid Nordahl
Så hva synes vi om Et husholdningsliv? Engasjement, tematikk, evne til å treffe målgruppen alt dette scorer de på og vel så det. Rommet er lite og intimt noe som gir Johan mulighet til å vise en følsom og selvransakende Truls. Fabian sine store utbrudd føles skremmende nære i dette lille rommet, noe som også fungerer meget godt. I tillegg er samspillet mellom de to glimrende. Eivin Nilsen Salthe er selv en skuespiller som ikke er redd for å “köra på”, et uttrykk som kler skuespillerne meget godt.
Tempoet er høyt. Skyhøyt. Man er innom mange små historier fra hverdagen til Truls. Han rives mellom ønsket om å leve, og ønsket om å slippe livet. Han lander et sted midt i mellom. Et husholdningsliv er blodig alvor. Heldigvis gis det også rom til mye hverdagskomikk. Det er her forestillingen har sin styrke, de tør både å le og gråte av sykdommen, og av Truls.
Dette er en videreutvikling av en forestillingen utviklet våren 2017. Det kan man skjønne. Tematikken er godt gjennomarbeidet, noe som gjør at den aldri bikker over den ene eller den andre veien. Det er et hav av virkemidler tatt i bruk og et hav av finurlige løsninger. Kanskje litt mye? Det er også noe med sluttscenen som forvirrer meg, filmen og sånn, trengs den? Jeg er usikker, alt i alt er det så utrolig mye mer som er positivt enn negativt, så småpirket koker bort i ettertid.
Samspillet mellom skuespillerne er glimrende. FOTO: Ingrid Nordahl
Det er nok en gang ekstremt mye man kan si om en Rastløs produksjon. Og nok en gang vil jeg anbefale alle å få den med seg. De har en helt egen flyt, og måte å løse denne tunge tematikken på, og ungdomsmålgruppen blir så til de grader ivaretatt. Jeg håper salen på Et husholdningsliv fylles av ungdom de kommende dagene. Det har dette kunstneriske teamet fortjent!
