En familiedystopi, et lite helvete, alkohol, sykdom, seksualitet og mistillit. Hat og kjærlighet flettes sammen til det ugjenkjennelige i Kjersti Horns beinharde regi. Lars Noren har skrevet teksten som er oversatt av Arne Lygre. Et stjernelag uten like står med andre ord bak manus og regi. På scenen står fem av Norges ypperste skuespillere, med Heddaprisnominerte Emil Johnsen i spissen. Sammen skaper de et sant helvete på Amfiscenen. Et nydelig teaterhelvete!
Foto: Øyvind Eide
Historien som utspiller seg er enkel. En familie er fanget på et hotell de drifter som de prøver å selge. Mor er syk, far er dranker, en sønn plages av at han er homofil og den andre plages av dårlig samvittighet. Rex er eneste gjest på hotellet, en gammel sint mann som kun skaper mer kaos. Røyk, alkohol, vold og skitne kommentarer preger hverdagen. Man er vitne til en familie som nærmest ber om at den skal gå til grunne, og det gjør den.
Forestillingen varer i tre timer, uten pause. INGEN PAUSE! Ingen pause fra smerten og hatet. Som en Roy Andersson film flettet sammen med Eugene O’neills familiedystopi. Vi ser inn i et kaos, et kaos som skal være nabo til Gud, en Gud man aldri møter. Flere ganger er jeg fysisk kvalm og flere publikummere forlater salen. De kom aldri tilbake, dette ble for sterkt.
Foto: Øyvind Eide
For det er det det hele er, STERKT! Alt er glimrende arrangert og regissert. Skuespillerne spiller fletta av hverandre og man kjeder seg aldri. Smerten til karakterene kryper under huden på deg. Du lever med skuespillerne på en helt egen måte. Et enormt dramatisk regigrep fletter det beste fra to verdener sammen: Film og teater i perfekt samspill. Jeg vil ikke avsløre hva, men jeg kan si at det funker perfekt.
Om du kun skal ha med deg 1 forestilling på Nationaltheatret denne våren ville jeg fått med meg “Kaos er nabo til Gud”. Den er smertefullt bra!
Foto: Øyvind Eide
