Ungdomsforestillingen “Rødlista” settes opp på Akershus teater høsten 2017. Vi i Teaterungdom.no var så heldige å få bli med på en prøve 20.juni. Som flue på veggen fikk vi oppleve musikk, smerte, hemmeligheter og yoga.
Plakat fra Akerhus Teater sine hjemmesider
“Hva skjer egentlig hvis noen får lytte direkte til de tankene dine som ingen noensinne må få høre? Hva skjer om du ikke liker deg selv en gang? Hva skjer om nok en art utryddes? Og hvilken vaffelrøre er egentlig den beste?
15-åringene Sander, Jorun og Sigrid står på rødlista. De er utrydningstruede dyr. Hver av dem er alene, den eneste av sitt slag. Gjennom å fortelle sin historie kjemper de for aksept, selvrespekt og overlevelse.
Rødlista forsker i hvordan ungdom ser seg selv i enerom, i ulike sosiale rom og i et større verdensbilde. Forestillingen benytter nærværet med publikum til å gå ungdommers hverdag og tanker i møte.” Slik reklamerer Akershus Teater for forestillingen på sine hjemmesider. Men hvordan er det bak kulissene? Hva skjer på teateret akkurat nå, flere måneder før premiere?
Først yoga! Det må varmes opp, med yoga. Det er tidlig på morgenen, en tirsdag, og ensemblet (med regissør, koreograf, musiker og skuespillere) må varme opp. Jeg får høflig beskjed om å bli med. På yoga… Stokk stiv, men full av ungdommelig sjarm forsøker jeg å delta så godt det lar seg gjøre. Etter helhjertet innsats får jeg et kompliment som jeg forsøker å ta til meg, men jeg er ikke helt vant til å bli kalt en pannekake i positiv forstand. Uansett var yogaen både deilig og oppfriskende. Skuespillerne går på gulvet, og jeg setter meg for å se på.
De jobber ut fra et skjelett. Et slags grunnarrangement for gangen i stykket. Det terpes på ques og timing. Ting legges, uten å spikres fast. Vi møter tre 15-åringer som forsøker å passe inn der de er. De forsøker å føle seg hjemme, i seg selv, i miljøet sitt, der de er… Forestillingen fremstår som ærlig og brutal. Å være ungdom er ingen lek. Det er ingen lek å være på rødlista.
Plutselig er det lunsj. Jeg har kost meg i drøyt to timer i Lillestrøm, men nå er det på tide å la gjengen jobbe for seg selv. Det er de som vet hvor de skal, hvor de er og hva som skal til frem mot premieren i høst. Alt jeg kan si, er at jeg synes de ligger godt an.
– Helge Langerud Heikkilä
