Fredag kveld var det et yrende liv i Oslo. Endelig helg og kulturnatt attpåtil. I en varm og lun bakgård på Vålerenga blir vi møtt med prosecco og kake før forestilling. Vi er blitt invitert til å se OPEN HOUSE i regi av Brendan Mccall, presentert av Nordic Black Theatre. Adressen fikk vi samme dag, og huset det skal spilles i er kun lånt ut for denne kvelden. Neste forestilling vil bli spilt i et annet hus eller leilighet, men temaet vil være det samme hver gang: en feiring av byen Oslo, både på godt og vondt.
Jeg sier feiring, men temaet er egentlig gentrifisering. Hvordan Oslo som by stadig forandrer og utvikler seg for hvert år som går. De små lokale kaffe-stedene blir erstattet med Starbucks og Espresso House, mens Burger King tar over plassen til den sjarmerende lille klesbutikken på hjørnet. Jeg sier feiring fordi selv om boligmarkedet blir dyrere, blir også husene og leilighetene tryggere og finere. Det er dette fenomenet OPEN HOUSE tar for seg. Stykket er skrevet av Aaron Landsman og er laget for å spilles over hele verden. Denne gangen gikk turen til Oslo.
Plakat hentet fra Nordic Black Theatre sin hjemmeside.
Vi blir møtt i døren av skuespiller Mankirat Singh. Han viser oss veien inn til et åpent og romslig kjøkken. Det er satt ut stoler og puter som publikum setter seg på. På veien får vi med oss et skjema med et par spørsmål som vi svarer på før forestillingsstart. «Hvor lenge har du bodd i Oslo?», «Hva har forandret seg mest» osv. Singh fungerer nesten som en konferansier når han geleider oss gjennom spørsmålene og litt om hva vi kan forvente videre. Med et fantastisk scenisk nærvær klarer han å holde på alles oppmerksom selv når vi sitter med nesa ned i spørsmålene. På et punkt kommer kveldens to andre aktører inn, Christian Bakke Eidem og Amalie Eggen. Så startet forestillingen. På en liten benk i et kjøkken på Vålerenga.
Eidem og Eggen tar oss med på en reise i Oslo. Fra St. Hanshaugen til Røa sitter de på benken og prater om deres samliv, deres bosituasjoner og deres framtid. Det er korte glimt inn i et moderne forhold i en moderne by. Det er sårt, det er morsomt og veldig ekte. Det er ikke lange forestillingen, ca en time, og det avsluttes med en lang monolog fra Singh om hvordan Oslo potensielt vil se ut mange år frem i tid. De leser noen av svarene fra publikum og inviterer oss med inn i en dialog. Har vi merket endringer? Liker vi det som skjer i byen vår eller ønsker vi egentlig at ting kunne forblitt som det var?
Det er en veldig unik opplevelse som venter om dere tar turen til OPEN HOUSE. Noe jeg håper dere gjør. Dette er på ingen måte glattpolert “perfekt” teater, men det er en intimitet og en helt egen stemning som skapes når man ser teater på så kort hold. Man får et samhold med både publikum og skuespillere som sjeldent oppleves andre steder (selv om skuespillerne noen ganger er litt utydelige i sin blanding av norsk og engelsk). Forestillingen er gratis, perfekt for “fattige ungdommer”. Så om man ønsker noe litt annerledes i hverdagen vil jeg absolutt anbefale alle å ta turen! Jeg kan ikke si hvor, for hver forestilling blir vist et nytt sted i Oslo. Hvem vet, kanskje rett ved der du bor?
