På Chat Noir står komiker og jazzsangerinne Hilde Louise Asbjørnsen, iført skyhøye glitterpumps og utfordrende utringning. Hun flørter hemningsløst med publikum og inviterer oss med inn… Men hva inviterer hun til? Hva er egentlig The Lulu Show? Midtveis i showet synger hun “som dei på rad 8 ikkje forstod”. Vel, der satt jeg.

Foto: Cornelius Poppe

I forestillingen tar Asbjørnsen for seg verdensøkonomi, politisk historie og vårt eget forbrukersamfunn. I en sexy og forførende innpakning. Ikke akkurat en naturlig kombinasjon, men det legger opp til noen komiske krysningspunkt. Og det er noen morsomme øyeblikk i forestillingen. Asbjørnsens timing er god og mimikken er på plass, men kombinasjonen av flørtende lettkledd dame og konsumprisindeks er jeg ikke helt med på. Det er noe med starten og den utydelige invitasjonen, som gjør at jeg ikke er ombord. Jeg forstår ikke hva The Lulu Show er, men jeg er tydeligvis med på det.

Foto: Helene Røang Simonsen

Det framstår for meg som et show hvor en lettkledd dame, som spiller på sex og enkel humor, ønsker å si noe samfunnskritisk. Jeg skjønner ikke helt hvorfor, men la gå. Det er jo spennende å lære mer om verdensøkonomien og jeg får et par ubehagelige åpenbaringer underveis. Men selv om BNP og forbrukslån er interessant, er det sangstemmen og kostymene til Asbjørnsen som underholder mest. Hun har en gjennomført burlesque stil og ser fantastisk ut! Men det blir for mye fokus på det. Jeg får ikke helt med meg alle poengene. Humoren treffer rett og slett ikke, og pupper og lår tar for mye oppmerksomhet. Hovedpersonen gjør en upåklagelig god jobb og er egentlig ganske troverdig i sin rolle. Bortsett fra at jeg ikke forstår hvorfor denne forføreriske karakteren skal fortelle meg om økonomi.

Forestillingen virker å fenge det resterende publikumet. De ler høylytt flere steder og klapper entusiastisk etter sangnumrene. Kanskje har de et nærmere forhold til finans og børsprosenter? For som en av de yngste i publikum klarer jeg ikke å la meg rive med…