Når man setter seg ned i salen på Dansens hus er det vanskelig å vite hva man kan forvente. Dansekunstnere av høyeste internasjonale kvalitet kan som ingen andre kunsten å fange publikum ved bruk av kroppsspråk. Er man i tillegg en annerkjent koreograf slik Ingun Bjørnsgaard er kan man ikke fovente noe annet enn kvalitet, og det var vi vitne til fra rad 4 nå i kveld.
Bare så det er sagt, det er samtidsdans det er snakk om. En kunstform som snakker mer til følelsene enn forstanden. Som tittelen antyder er forestillingen ispedd hentydninger til gresk mytologi. Publikum opplever Medea, denne dystre kvinnen, vi opplever hatet, frykten, det destruktive. Vi ser et gyllent skinn. Dette er mer magi og eventyr enn en fortelling. Nærmere bevegelser enn dans, og det er nettopp det som gjør at denne danseforestillingen tidvis briljerer.
Når den er på sitt beste sitter jeg ytterst på stolkanten. Dansens mellom de to mannlige danserne var et høydepunkt. Stramt, sterkt, men også lekent. Noe man trenger, for musikk, stemning og ansiktsuttrykk gir liten plass til annet enn blodig alvor.
Jeg sitter igjen med flere spørsmål enn svar. Jeg faller inn og ut av fortellingen. Jeg storkoser meg, før jeg faller litt ut.
Forestillingen er god. Kvalitet i alle ledd, men ikke en innertier. Jeg savner litt mot, mer lek, mindre statiske følelser og litt mer tak i historien. Musikken ble mer slitsom enn inspirerende (selvom grepet med å ta en felespiller opp på scenen fungerer utmerket).
Dette er ikke kommersielt, dette er kunst. Om du vil oppleve noe sanselig og kanskje utvide horisonten din kan dette være forestillingen for deg. Dansens hus har også en egen ungdomsrabatt. Er du under 25 år får du de fleste forestillingene til 150 kroner. GOLDEN FLEECE av Ingun Bjørnsgaard er verdt mye mer.
Helge
