Torsdag forrige uke tok Helge og jeg turen til Grusomhetens Teater for å se på deres nypremiere av forestillingen Siste Sang. I foajéen satt det to personer; Lars Øyno (teatersjef og stykkets regissør) og én ivrig publikumer. Med oss fra Teaterungdom var vi tre som hadde kommet for å se forestillingen. Vi ventet et par minutter for å se om det dukket opp flere og til slutt hadde vi blitt syv. ”Dette er avantgarde-teater!” sa Øyno og vi gikk ned trappen til teaterets eneste scene og satte oss alle i midten for det som ble en intim og enestående forestilling.
Siste Sang er inspirert av den franske forfatteren Isidore Ducasse og forestillingen tar for seg de tre siste timene av hans liv før han dør i den unge alder av 24 år. Under psevdonymet Comte de Lautreamont gav han ut boken Maldorors Sanger. Først 50 år senere oppdaget surrealistene hans verk og hans forfatterskap ble dyrket innenfor sjangeren.
Lars Øyno og Grusomhetens Teater følger ideene til franske Antonin Artaud hvor menneskets kropp gir liv til handlingen ved bruk av pust og bevegelse. Det er lite tekst og forestillingens handling bæres helt og holdent av skuespillernes fysiske utrykk og tilstedeværelse. Og resultatet blir noe helt egenartet og unikt, langt fra det man vil finne på de institusjonelle teatrene. Det er en fantastisk opplevelse å ta del i det Rita Lindanger, Lars Brunborg og Odille Heftye Blehr skaper på scenen. Det er en presisjon og disiplin i alle bevegelsene som kun kan komme fra intens trening, men samtidig ligger det også noe uanstrengt og spontant over det hele som gjør at man ikke faller ut av det som foregår på scenen. Man tror man har skjønt mønsteret for så å bli overrasket gang på gang.
Siste Sang handler om døden til en ung mann i 1820, men temaene som blir tatt for seg er like aktuelle i dag. Hvordan kan man få lov til å være seg selv i et samfunn hvor normer og forventninger er allerede bestemt for deg? Hvordan kan vi bryte ut av et fast mønster og transformere til noe annet – den man egentlig var ment til å være?Vi blir oppmuntret til å sette spørsmål ved ting, men følger du ikke pensum får du allikevel stryk. Hvordan kan det påvirke ditt liv?
Dette er en forestilling som satt lenge igjen i kroppen etter jeg forlot teateret og det er sjeldent jeg lar meg rive med på samme måte som jeg gjorde her. Siste Sang spilles t. o. m. lørdag 20. februar og jeg vil oppfordre alle til å ta turen til Grusomhetens Teater for å oppleve denne type teater. For noen kanskje for første gang?
-Stine
