Kun få timer før premierestart fikk jeg tilbudet om å se Romeo og Julie. Dette er en forestilling jeg har tenkt at jeg skulle se, så selvfølgelig kastet jeg meg rundt for å få med meg dette. Jeg fikk med meg en venninne som ikke har sett så veldig mye teater før, og var derfor ekstra spent på stykket og om venninna mi ville like det. I tillegg fikk jeg for første gang prøve meg som gjesteskriver på en teaterblogg!
Jeg er klar
Først og fremst er Romeo og Julie en klassiker som alle bør kjenne til. Historien om de unge elskende som velger hverandre, til tross for en familiestrid som de ufrivillig er en del av. Dette er et stykke som man ofte finner i pensum på videregående, og denne forstillingen kan med absolutt brukes i undervisning.
For det andre så tror jeg at Romeo og Julie appellerer til ungdom, fordi de kan kjenner seg igjen i denne unge logikken som river i disse to unge. Regissør Marene Bjørseth har valgt å sette Romeo og Julie inn i en mer moderne setting. Klær, musikken og språket viser til et samfunn mer likt vårt eget. Selv om språket er mer modernisert, så kan deler av teksten være noe tung å få med seg. Nynorsken til noen av skuespillerne sitter litt dårlig, og i starten er det mye tekst og lite handling. Det ble også litt forvirring i starten ved at Tybalt og Paris spilles av samme skuespiller, som bare skifter farge på dressen for å veksle mellom disse to karakterene.
Noe av det jeg virkelig vil trekke frem som det mest positive i dette stykket er fokuset på relasjoner ? vennskap og kjærlighet ? innad i familiene. Dette er en kjærlighetshistorie og jeg føler at dette er det forestillingen har fokus på. Mens vi som publikum alltid ser trusselen lure i bakgrunn. En trussel som minner oss på at lykken vil være kortvarig. De to som spiller Romeo og Julie, Axel Bøyum og Kjersti Dalseide gjør gode og troverdige karakterer. Jeg blir sjarmert av disse to, og jeg tror på de følelsene de har for hverandre.
Jeg vil også si Preben Hodneland i rollen som Mercutio imponerte stort, både gjennom sang og rolleprestasjon. Alt i alt er dette en forestilling jeg vil anbefale folk å se. Ta med søsken, barn, barnebarn, klassekamerater, venner og dra på teater og se en klassiker! En klassiker i en litt ny innpakning, men med den samme historien. Det er kjærlighet, hat. Liv og død.
– Ester Gjermundnes
