“Når du får tenkt deg om” spilles på Teaterscenen på Chateu Neuf 16-19. mars, og Teaterungdom måtte sekvfølgelig få med seg premieren. Dette liker vi. Her er det studenter som opptrer som skuespillere og musikere. Chateu Neuf er jo studentenes hus.
Stykket handler om Nina, som på vei til å møte en gutt, får beskjed om at oldemor er veldig syk. Vi blir også kjent med oldemor og får vite hvordan hun møtte sin mann. Stykket viser seg å være en kjærlighetshistorie gjennom generasjoner. Det er et godt manus, og det er naturlige dialoger uten klisjeer. Det er en fin tematikk, og det er gode spørsmål som stilles.
Til å spilles av studenter på samme alder, er det tydelig presentert helt fra starten hvem som er hvem i stykket. Fra oldemor til oldebarn og alt virker naturlig. Her gjør kostymeansvarlig en god jobb, for kostymene forsterker karakterene. Alle rollene kommer godt frem, og man tror på de.
Store deler av stykket blir fortalt direkte til oss i publikum. Hovedrolleinnehaveren imponerer med å se oss i øynene mens hun snakker, og får oss til å føle at vi er med. Vi får både se tilbakeblikk og tenkte scenarioer. Det er av og til litt problematisk å skjønne hva som faktisk er tilbakeblikk og hva som bare tenkes. .
Regissør har gjort en god jobb både med tanke på skuespillerarbeid, men også scenerom. Jeg vil spesielt trekke frem scenene utendørs, som blir troverdig kun ved en utelampe og at de roper opp til vinduet. Det var noen “usynlige vegger” som noen av skuespillerne hadde litt problemer med å følge, men ellers var scenerommet spennende og fint. Det eneste jeg savner er at det spilles på pianoet! Med så mange lovnader om godt pianospill, er det skuffende å se at pianoet ikke blir brukt. Tre musikere satt på venstre side ikledd kostymer. Det gir virkelig noe ekstra til en forestilling å ha levende musikk på scenen. Spesielt når de laget lydeffekter (billyder med fele), noe jeg skulle ønske de gjorde mer av!
En kritikk settes til Chateu Neuf (selve organisasjonen/bygget) som setter opp store fester og teaterstykker til samme tid. Under stykket hørte vi mye bråk fra en fest nedenifra. Det var veldig profesjonelt av skuespillerene å ikke la seg påvirke av bråket.
Jeg vil anbefale alle å dra og se et virkelig godt stykke som får deg til å tenke litt ekstra på veien hjem!
– Ester
