Leo pakker en rød koffert og flytter inn på barnehjem. Han møter Mina. Han flytter inn i en familie, ut av familien og inn på barnehjemmet og inn i en ny familie. Ting skjærer seg. Voksne diskuterer, barn krangler, festing tar over, Mina dukker opp igjen. Leo får piller. Mina dukker opp. Men hvem er egentlig Mina?
Studentteateret på Chateu Neuf og regissør/dramatiker Linda Victoria Bakkelund Røise sparer ikke på tematikkene i denne forestillingen. Her er fosterbarnsproblemer, voksenproblemer, mobbing, utroskap, tidsproblemer og kampen mot seg selv. Forestillingen kunne nok hatt godt av å rydde litt. Man følger livet til Leo, men man følger ikke nødvendigvis Leo’s tankegang og synsvinkler. Vi ser mye Leo ikke ser og forstår mye Leo ikke forstår. Dette gjør hele forestillingen litt vanskelig å henge med på. For hvilke historie er det vi skal følge? Ekteparet som sliter? Barndommen på barnehjem? Eller alkoholens inntog i tenårene?
Første akt er ganske enkelt rotete. Jeg sliter med for mange inntrykk. For mange elementer og sidehistorier å ta inn. Når det er sagt jobber skuespillerne beinhardt på scenen og innimellom oppstår det magiske øyeblikk. Papirdukkene er en soleklar favoritt. Her klarer forestillingen å løfte tematikken opp et nivå, det blir smart og man får sett ting fra Leo sin synsvinkel. Jeg skulle gjerne sett flere slike grep.
Det er problematisk at skuespillerne “spiller” så mye. Leo kunne fint vært en stor gutt som gikk på to bein selv om han er barn. Det hele fremstår til tiden veldig tilgjort, noe som er synd, for når skuespillerne først bare “sier” replikkene er det virkelig bra.
Andre akt er langt bedre enn den første. Her er tematikken mer konsentrert. Mina blir ikke like viktig som Leo, noe som er bra! Det er tross alt Leo det hele handler om. Jeg liker musikken som er veldig i tiden. Jeg smiler av dansingen, jeg kjenner meg igjen.
Det er mye som kan forbedres i Mina, men jeg kjedet meg aldri. Her er mye tematikk og masse å ta tak i. Så mitt tips til prosjektet er STÅ PÅ, her er det mye teater som skal spilles ut.
– Helge
Hm, jeg så denne forestillingen, og har et veldig annet syn på det. Det du kommenterer negativt på, er jo nettopp det som jeg tror var meningen. Livet til Leo var nettopp et rot, man ser det jo slik som han ser det. Og poenget med all tematikken, var vel at det ER mye tematikk som spiller inn for at et menneske skal ha/få det så vanskelig i løpet av en forestilling på under 2 timer med bare 3 skuespillere. Jeg synes den var rørende, aktuell og fantasifull. Må si du har en hard hånd som kritiserer så overmodig. Og tror du har misforstått hva stykket handlet om. Men man kan jo ikke alltid henge med 🙂
Hei Mari: Vår anmeldelse er ett syn på forestillingen. Flott at du engasjerer deg og kommenterer.