Fugletribunalet

Det er fredag kveld og jeg tar turen til Det Norske Teateret. Jeg skal se og anmelde Fugletribunalet. En forestilling som er skrytt opp i skyene av teaternorge, men hvordan passer denne egentlig for ungdom? Snaut to timer senere har jeg svaret.


Marie Blokhus som hovedrollen Allis

Allis har rømt fra byen. Hun har forlatt en programlederjobb i NRK etter en utroskandale med krigkastingssjefen. Allis er hele norges hore. Alle kjenner henne igjen, man snakker når man har sett henne på gaten. I butikken ser folk stygt på henne bak ryggen hennes, men smiler om hun ser deres vei. Hun er uglesett og flykter. Hun flytter derfor til landet og tar jobb som en slags tjenestepike for den mystiske Bagge, mens han venter på at kona skal “komme hjem”. Bagge er som Allis selv, utilregnelig, mystisk, full av hemmeligheter, full av svik, skandale og lyster. Lyster ingen av de to kan rømme fra.

Det er lenge siden jeg har kjent på slik spenning i en teatersal. Stykket er tydelig, stramt og lekkert fra start til slutt. Skuespillerprestasjonene formidable. Det er veldig vanskelig å skulle sette fingeren på noe som ikke fungerer, for ALT ER SÅ BRILJANT! Historien, scenografien, rolletolkningene, castingen og ikke minst fuglehodene (rekvisittmaker Ole Jacob Børretzen kan gi seg selv en stor klapp på skulderen). Det var grusomt å sitte i salen, for spenneningen var så høy. Passer dette egentlig for ungdom??? JA, JA, JA!

Dette er ingen storskala hovedsceneforestilling med masse effekter eller høy “showfaktor”, dette er teater av ypperste kvalitet. Jeg kjenner meg igjen i Allis, på en eller annen forskrudd måte. Alt fremstår så virkelig. Mobbing, som så ofte blir knyttet opp mot barneskolen, blir her trukket inn i voksenverdenen på en perfekt måte. Sex, alkohol og “modent språk” gjør ikke effekten av dette noe mindre. Allis vet så alt for godt at hun i tillegg fortjener den hetsen hun får, men hun begjærer stadig. FOR EN ROLLE!

Jeg tar av meg hatten, gir stående applaus og takker høyere makter for at denne forestillingen fortsatt står på teaterets repertoar til høsten. For dette er et teaterstykke alle over 15 år burde se.

– Helge

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg