“Hei…jeg trenger litt hjelp her, jeg…”

Ingar Helge Gimle’s soloforestilling spiller for fulle hus på Chat Noir. Vi i Teaterungdom måtte selvfølgelig ta turen for å anmelde forestillingen. Det var en tur det var verdt å ta.

Forestillingen handler om Ingar, om hans oppturer og nedturer, mest om nedturer. Dette høres kanskje trist ut, men det er det overhodet ikke. Publikum ler og ler og ler. Humoren er perfekt balansert med de såre historiene, og Ingar Helge står fjellstøtt i sentrum av alt. En rekke ganger kommer spontanapplaus fra publikum og det hele avsluttes med stående applaus. Vel fortjent. Dette er moro.

Selve produksjonen er enkel. Enkel scenografi, fint enkelt lys, ikke noe dill-dall. Forestillingen er rolig, ærlig og down-to-earth. Noe som kler skuespilleren perfekt. Hvorvidt han spiller en rolle eller bare er seg selv vet jeg faktisk ikke, og det spiller ingen rolle. Historien er så stram og godt formidlet at man ikke trenger å få alle svarene. Man ser en mann som nærmer seg 60, hører om hans liv og ler av og med han hele veien.

Dette er den beste forestillingen jeg noengang har sett på Chat Noir, og noe både teateret og skuespilleren bør være stolt av.

– Helge

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg